Juan, greve av Barcelona

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Juan
Prins av Spania
Juan
Født 20. juni 1913
San Ildefonso ved Segovia
Død 1. april 1993
Pamplona
Begravet El Escorial
Ektefelle María de las Mercedes de Borbón y Orleans
Foreldre Alfonso XIII av Spania og Victoria Eugénie av Battenberg
Barn Pilar (født 1936)
Juan Carlos (født 1938)
Margarita (født 1939)
Alfonso (født 1941)
Titler fyrste av Asturias,
greve av Barcelona
Fyrstehus huset Bourbon

Juan av Spania, også kjent som Juan, greve av Barcelona og Juan de Borbón (født 20. juni 1913 i San Ildefonso ved Segovia, død 1. april 1993 i Pamplona), var en spansk infante, tronfølger og tronpretendent. Han var sønn av kong Alfonso XIII av Spania og far til kong Juan Carlos I.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Juan var tredje sønn av kong Alfonso. Han tjenestegjorde som offiser i marinen inntil kongefamilien i 1931 reiste i eksil da Spania ble republikk. Han var så ved Royal Naval College i Storbritannia.[1]

Tronfølger[rediger | rediger kilde]

Han ble tronfølger etter at den eldste broren frasa seg sin arverett. Den nest eldste broren, Jaime, var døvstum og frasa seg også sin arverett. I 1933 fikk Juan tittelen fyrste av Asturias og greve av Barcelona.[1]

Etter at faren døde i 1941, benyttet han tittelen greve av Barcelona.[2]

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Han giftet seg i 1935 med María de las Mercedes de Borbón y Orleans. Paret fikk to sønner og to døtre.[1]

  • Pilar (født 1936)
  • Juan Carlos (født 1938)
  • Margarita (født 1939)
  • Alfonso (født 1941)

Eksil og restaurasjon[rediger | rediger kilde]

Monument over Juan i Madrid

I 1946 flyttet Juan og familien til Portugal. Juan arbeidet for å få gjenopprettet monarkiet i Spania, men hadde et vanskelig forhold til statssjef Francisco Franco.[1] I 1949 erklærte Franco imidlertid landet som monarki med seg selv som livsvarig statssjef og med rett til å utpeke sin kongelige etterfølger. Samme år godtok Juan Francos forslag om at sønnene, Juan Carlos og Alfonso, skulle få sin utdannelse i Spania. Juan så på dette som en mulighet for å få monarkiet gjenopprettet.[1]

I 1969 ble sønnen Juan Carlos utpekt til tronfølger av Franco. Juan var skuffet over dette. Han styrket etter hvert kontakten med den demokratiske opposisjonen og arbeidet for å gjøre Spania etter Franco til et demokratisk monarki basert på folkeviljen.[2] I juni 1975 ble han landsforvist for å ha kritisert regjeringen.[1]

Forholdet til sønnen ble bedret da det viste seg at Juan Carlos, som ble konge etter Francos død i 1975, også ønsket å føre Spania i demokratisk retning. Den 14. mai 1977 frasa Juan seg sin rett til tronen.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g «Obituary: Don Juan de Borbon», The Independent, 2. april 1993.
  2. ^ a b c «Borbón y Battenberg, Juan de. Conde de Barcelona (1913-1993)», La web de las biografías.