Apanasje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Apanasje er et ord som kommer fra latin (ad «til» og panis «brød») og er årslønn fra statskassen til statsoverhode eller medlem av fyrstehus. Ordningen kommer fra Frankrike, hvor apanasje var ordet for de penger som kongens ikke-førstefødte barn fikk. Den eldste sønnen ble alltid konge og for å støtte de andre barna, mottok de land, eiendom eller penger.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge tildeles apanasje til medlemmer av Kongehuset over statsbudsjettet. I budsjettet for 2012 var apanasjen på 9,6 millioner kroner for kongeparet, mens kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit fikk 8 millioner kroner.[1] Dette skal dekke deres personlige utgifter i forbindelse med offisielle oppgaver og ordinært vedlikehold av eiendommene deres. Til å drifte hoffet kommer andre midler. Apanasjen er ikke regnskapspliktig.

Da kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louise var ugifte, fikk de svært lav apanasje. Prinsesse Märtha Louise sa fra seg apanasjen da hun giftet seg med Ari Behn. Hun valgte å leve av sin egen inntekt.

Sverige[rediger | rediger kilde]

I Sverige ble ordningen med apanasje innført 1. desember 1809 da Riksdagen gjorde en avtale med Karl 13. hvor staten fikk adgang til et antall kongsgårder mens kongen fikk retten til å disponere slottene og en årlig apanasje.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Finansdepartementet: «Apanasje» i Statsbudsjettet fra A til Å

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]