Losen og hans hustru

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Som en uvoren brann til å gå ut i all slags vær nevntes i Arendal den mørkskjeggede los Salve Kristiansen fra Merdø

åpningssetningen

Losen og hans hustru (Lodsen og hans hustru) er en roman fra 1874 av den norske forfatteren Jonas Lie.[1]

Romanen regnes som den første sjøroman og den første ekteskapsroman i norsk litteratur. Hovedpersonen er losen Salve Kristiansen og hans hustru Elisabeth. De to er barn av henholdsvis en fraktemann og en fyrvokter. Salves temperament og sjalusi slites av at hustruen tidligere hadde vært forlovet med en sosialt høyestestående sjøoffiser. Sjalusi, tvil og kvernende mistanker er ved å fortære losen inntil Elisabeth tvinger ham ut av tvangstankene. Skildringen av Elisabeth og hennes initiativkraft for å redde mannen og forholdet, gjorde at Lie ble hyllet av Camilla Collett som «den første ridder i vår litteratur for den våknende menneskeverdighet i kvinnen».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Levander, Hans (1997). Hvem er hvem i litteraturen: litterære skikkelser fra A til Å. [Oslo]: Kunnskapsforl. ISBN 8257306703.