John Hooper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

John Hooper (født 1495, død 9. februar 1555) var biskop av Gloucester og Worcester. Han ble henrettet under Maria I av England, og regnes som en av den radikale protestantismens martyrer.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Mye er uklart omkring Hoopers tidlige liv. Han skal ha blitt født i Somerset i en velstående familie, man andre kilder antyder at han ble født og vokste opp i Devon eller Oxfordshire.

I 1519 tok han en BA i Oxford. Han skal så ha blitt cisterciensermunk i Gloucester. Dette er en problematisk opplysning, ettersom det ikke var noen cistercienserklostre der. Gloucester Abbey var et benediktinerkloster. I 1538 nevnes en John Hooper blant Svartbrødrene i Gloucester, og noe senere blant Hvitebrødrene i Bristol da de overgav sitt kloster til kongen. Det var også en John Hooper som var kannik i Wormesley Priory i Herefordshire. Det er usikkert om alle disse referansene viser til denne John Hooper, eller om det er en eller flere navnebrødre. Ifølge Gråbrødrekrøniken skal han ha vært hvitebroder på et tidspunkt, mens dommen mot ham fra Stephen Gardiner sier at han var olim monachus de Cliva Ordinis Cisterciensis, det vil si cisterciensermunk ved Cleeve Abbey i Somerset.

En av de mer sikre referansene tyder på at han i 1538 var rektor i Liddington i Wiltshire, et embete i Thomas Arundells område. Han må i så fall ha bodd annensteds.

I motsetning til endel andre gifte biskoper som hadde vært munker ble han ikke beskyldt for å ha brutt et sølibatsløfte, hvilket tyder på at han kanskje ikke hadde en bakgrunn fra klosterlivet. I sine brev til Heinrich Bullinger er han underlig taus om denne delen av sitt liv. Han nevner at han var sin fars eneste arving, og at han fryktet å miste sin arv dersom han gikk over til den reformerte troen.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Heinrich Bullinger ble en viktig inspirasjonskilde og mentor for Hooper.

Før 1546 fikk han en stilling som steward i Arundells hushold. Han beskrev seg selv i denne perioden som en som var «et hoffmenneske og som levde for mye i hofflivet i vår konges palass».

Da han kom over noen av Zwinglis og Bullingers kommentarer på apostelen Pauls epistler førte det til en evanglisk konversjon. Etter å ha kommunisert per brev med Bullinger om samvittighetskvalene ved å fortsette å være i den etablerte kirken, og etter problemer i England omkring 1539–1540 med Stephen Gardiner som da var biskop av Winchester og som Arundell sendte ham til for å få veiledning, valgte han å sikre de eiendeler han kunne for søke tilflukt i Paris en periode.

Etter å ha vendt tilbake til England gikk han i tjeneste hos John St Loe, Arundells nevæ som var konstabel ved Thornbury Castle i Gloucestershire.

Senere, antagelig i 1544, anså han det igjen for nødvendig å forlate England. Han nådde Strasbourg i 1546, midt i den schmalkaldiske krig, og valgte å bosette seg i Zürich permanent. Han vendte først tilbake til England for å kreve sin arv, og han hevdet senere at han under det besøket ble fengslet to ganger. Tidlig i 1547 var han igjen i Strasbourg, hvor han giftet seg med Anne de Tserclaes (eller Tscerlas), en belgisk kvinne i Jaques de Bourgognes hushold. Han fortsatte så til Zürich via Basel, hvor han traff Bullinger og fra ham fikk forsterket sitt zwinglianske standpunkt. Han fikk også kontakt med Martin Bucer, Theodore Biliander, Simon Grinaeus og Conrad Pelican. I denne perioden gav han ut flere skrifter: An Answer to my Lord of Wynchesters Booke Intytlyd a Detection of the Devyls Sophistry (1547), A Declaration of Christ and his Office (1547), og A Declaration of the Ten Holy Commandments (1548).

I mai 1549 vendte han igjen tilbake til England. Han ble der den fremste forkjemperen for sveitsisk protestantisme, i opposisjon til lutheranere, katolikker og konservative anglikanere. Han ble kapellan for Edward Seymour, 1. hertug av Somerset, som var Lord Protector mens Edvard I var mindreårig. Han bidro på denne tiden til å bygge opp stranger churches for nederlendere og franskmenn i Glastonbury og London. Hooper var venn med John a Lasco, og i 1549 var han vitne for anklageren under saken mot biskop Edmund Bonner.

Somersets fall satte Hooper i fare, spesielt fordi han hadde hatt en fremtredende posisjon mot Gardiner og Bonner som så ut til å være på vei tilbake til sine bispeembeter. Han fant en ny beskytter i John Dudley, 1. hertug av Northumberland, som stagget de konservative i Det kongelige råd. Tidlig i 1550 var reformasjonen tilbake på skinner igjen.

Hooper ble Dudleys kapellan, og etter å ha holdt en serie prekener for kongen under fasten ble han utnevnt til biskop av Gloucester. Dette skulle utløse gevantkontroversen, en strid som splittet engelske protestanter og varte langt inn i Elizabeth Is regjeringstid. I sine prekener for kongen og i andre sammenhenger hadde Hooper talt mot bruken av liturgiske klær og mot en ed som inneholdt en referanse til helgnene, og han nektet å la seg ordinere under de gjeldende rubrikkene. Thomas Cranmer, Nicholas Ridley, Martin Bucer og andre oppfordret ham til å innrette seg. Det kongelige råd satte ham i husarrest, og etterhvert ble han plassert i Fleet fengsel. Først etter noen uker der gikk han med på å la seg bispevie etter de foreskrevne ritualer, noe som skjedde 8. mars 1551.

Som biskop var han entusiastisk, og begynte visitasjon av sognene i bispedømmet. Han oppdaget da at presteskapet var svært uvitende; mindre enn halvparten av prestene kunne ramse opp de ti bud, og noen kunne ikke engang Fadervår på engelsk. Han gjorde sitt beste, men innen et år ble Gloucester bispedømme innlemmet i Worcester. Hooper ble overført dit, hvor han tok over for Nicholas Heath.

Fall og henrettelse[rediger | rediger kilde]

Brenningen av John Hooper; illustrasjon fra John Foxe' Book of Martyrs.

Da Dudley la sitt komplott for å ekskludere Mary Tudor fra arvefølgen fikk han ikke støtte fra Hooper. Men dette skulle ikke redde Hooper da hun tiltrådte som Maria I.

Han fikk først et fristed ved Sutton Court, men ble så sendt til Fleet fengsel etter en uklar anklage om ubetalt gjeld. Den virkelige grunnen var utvilsomt at han nektet å innrette seg etter det nye regimes religionspolitikk, der katolisismen ble gjeninnført. I mars 1554 ble han, fordi han var gift, avsatt fra bispeembetet. Det var fortsatt ingen lov som kunne føre til dødsstraff for ham, men han ble holdt fengslet.

I desember 1554 ble det vedtatt lover mot heresi, og henrettelsene fulgte raskt. Den 29. januar 1555 ble Hooper, John Rogers, Rowland Taylor og andre dømt av Gardiner. Hooper ble sendt til Gloucester, hvor han ble brent på bålet den 9. februar. Han beholdt sin overbevisning og sitt mot til det siste.

Hooper var den første biskopen som ble henrettet fordi han tilhørte den ekstreme reformfløyen i England. Han var skeptisk til noen av Jean Calvins tidlige skrifter, men støttet Consensus Tigurinus fra 1549, et kompromiss mellom zwinglianere og kalvinister i Sveits, og forsøkte å utbre denne formen for kristendom i England. Han syn påvirket elisabethanske puritanere sterkt, og mange av hans verker kom i nye utgaver.


Forgjenger:
 John Wakeman 
Biskop av Gloucester
Etterfølger:
 James Brookes 
Forgjenger:
 Nicholas Heath 
Biskop av Worcester
Etterfølger:
 Nicholas Heath