Weimarklassisismen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Theobald von Oer: Hoffet av muser i Weimar. Schiller leser høyt. Blant tilhørerne sitter helt til venstre Wieland, like foran ham Herder (med sin hustru Maria Karoline Flachsland) og til høyre foran søylen står Goethe
Weimarklassisismen (tysk: Weimarer Klassik) betegner en litterær bevegelse i Tyskland, nærmere bestemt Weimar og Jena i overgangen mellom 1700 og 1800-tallet.
Weimarklassisismen i vid forstand betegner den litterære produksjon til «De fire stjerner fra Weimar» Christoph Martin Wieland, Johann Wolfgang Goethe, Johann Gottfried Herder og Friedrich Schiller. Ofte blir begrepet begrenset til å gjelde Schillers og Goethes samvirke fra 1794 til 1805. Weimarklassisismen varte til omkring Schillers død i 1805.
Innholdsmessig dreide Weimarklassisismen seg om å etablere en ny humanisme. Dette skulle skje på grunnlag av romantikkens, klassisismens og opplysningstidens ideer.