Leopoldsordenen (Østerrike)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andre betydninger: Leopoldsordenen er også navnet på en belgisk orden.
Ridderkors for Leopoldsordenen

Leopoldsordenen (tysk: Österreichisch-kaiserlicher Leopolds-Orden eller Leopoldsorden) var en østerriksk orden innstiftet 8. januar 1808 av keiser Frans I til belønning av sivile og militære fortjenester og i særdeleshet tiltenkt andre samfunnsgrupper enn adelen. Ordenen fikk navn etter keiserens far, Leopold II. Keiseren var ordensherre. Etter Habsburgmonarkiets fall i 1918 ble ordenen avskaffet.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Leopoldsordenen var fra 1808 til 1901 inndelt i tre grader: Storkors, kommandør og ridder. Den 28. februar 1901 ble det innført en fjerde grad, kalt 1. klasse, plassert under storkors. De siste årene av sin eksistens hadde Leopoldsordenen dermed fire grader:

  • Storkors (Großkreuz)
  • 1. klasse (I. Klasse)
  • Kommandør (Komtur)
  • Ridder (Ritter)

Inntil 1884 gjaldt det en bestemmelse om at den som ble tildelt storkors også fikk tittelen geheimeråd, mens utnevnelse til kommandør var fulgt av opphøyelse i friherrestanden og utnevnelse til ridder til den adelige ridderstand. Mottakere kunne da føye til tittelen ritter og adelspredikatet von til navnet.

Insignier[rediger | rediger kilde]

Seremoniell ordensdrakt for Leopoldsordenen, utstilt i Weltliche Schatzkammer Wien

Ordenstegnet for Leopoldsordenen besto av et kors med utsvingte korsarmer (tysk: Tatzenkreuz). Korset var i gull og emalje, rødt med hvite kanter. Midtmedaljongen var i rød emalje og bar monogrammet «FIA» (for Franciscus Imperator Austriae) i sammenslyngede bokstaver i gull. Medaljongen var omgitt av en hvit bord med innskriften «INTEGRITATI ET MERITO» (rettskaffenhet og fortjeneste). Reversen bar Leopold IIs valgspråk: «OPES REGUM CORDA SUBDITORUM» (kongenes gjerninger vinner undersåttenes hjerter) omgitt av en eikekrans gull. De første ti årene fantes det eikeblad i korsvinklene, men disse ble fjernet. Korset var opphengt i båndet i et ledd bestående av en østerriksk keiserkrone.

Ordensstjernen var i sølv, besto av åtte grupper av stråler og hadde ordenskorset i midten. Ordensbåndet var rødt med smale hvite striper ved kantene. Ordenskjedet besto av 16 ledd av eikekranser og 16 ledd av de kronede initialene «FL». Midtleddet besto av en eikekrans der ordenskorset var opphengt.

Den 23. januar 1860 ble det innført tilleggstegn for militær fortjeneste i møte med fienden. Disse besto av laurbærgrener i underkant av keiserkronen. Videre kunne ordenstegnene utstyres med korslagte sverd i sølv eller gull under ordenskorset. Sverdene forekom også på ordensstjernen.

Storkorset kunne også tildeles i briljanter.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Leopoldsordenen var tiltenkt samfunnsgrupper utover de som var aktuelle for tildeling av den fornemme Ordenen det gylne skinn eller Den militære Maria Teresia-ordenen. Ordenen ble innrettet som en fortjenstorden for stats- og samfunnsgavnlig virke og til belønning av innsats innen vitenskap og litteratur. Ordenen ble imidlertid utdelt i forholdsvis moderat omfang. Siste tildeling av Leopoldsordenen fant sted 1. november 1918, bare femten dagers tid før Karl I trådte tilbake fra sin keisergjerning.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Peter Diem: Die Symbole Österreichs. Zeit und Gesichte in Zeichen, Wien: Krenmayr & Scheriau, 1995, s. 216–217
  • Günter Erik Schmidt: «Der Österreichisch-kaiserlicher Leopold-Orden», i Johann Stolzer og Christian Steeb (red.): Österreichs Orden vom Mittelalter bis zur Gegenwart, Graz: Akademische Druck- u. Verlagsanstalt, 1996, s. 135–145
  • «Ordre de Marie-Thérèse», i Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada, Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 213