Ido

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ido
Ido
Skaper Louis Couturat
Skapt i 1907
Formål Internasjonalt hjelpespråk
Brukere ca. 2 000
Normert av Uniono por la Linguo Internaciona Ido
Inspirasjon fra Esperanto
Språkkoder
ISO 639-1 io
ISO 639-2 ido
ISO 639-3 ido
Wikipedia-logo.png Wikipedia på ido

Ido er et internasjonalt hjelpespråk i hovedsak utarbeidet av den franske filosofen og matematikeren Louis Couturat. Idistene ser på språket sitt som en forbedret utgave av Esperanto.

Språket ble fremlagt under pseudonymet Ido for Delegasjonen for antakelse av et internasjonalt hjelpespråk i 1907. En annen franskmann, Louis de Beaufront, ble siden feilaktig utpekt som opphavsmannen til Ido.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bilde fra den første Ido-verdenskonferansen i 1922.

Tanken om et universelt hjelpespråk er ikke ny. Det første konstruerte språket ble laget i det 12. århundre av Hildegard von Bingen under navnet Lingua Ignota. Allikevel slo ikke ideen an før i det 19. århundre, da Volapyk ble konstruert av den tyske katolske presten Johann Martin Schleyer. Volapyk var ganske populært en stund og hadde noen tusen brukere, men ble stilt skyggen når Esperanto ble kjent. Esperanto hadde lettere grammatikk og mindre forandret vokabular enn Volapyk, og fikk derfor økt popularitet. Den første Esperanto-verdenskongressen ble holdt i 1905. Imidlertid fantes det noen innen Esperanto-miljøet som mente at språket burde reformeres før det eventuelt skulle velges til internasjonalt verdensspråk. Det var da Louis Couturat etablerte Delegasjonen for antakelse av et internasjonalt hjelpespråk.

Delegasjonen sendte en formell søknad til den internasjonale foreningen av akademier i Wien om å velge et internasjonalt språk, men søknaden ble avvist i mai 1907. Delegasjonen bestemte seg da for å møte som en komité i Paris i oktober 1907 for å diskutere innføringen av et internasjonalt standardspråk, og hvilket av de framlagte språkene det skulle bli. I ifølge komiteens møteprotokoller ble det bestemt at ingen språk var helt akseptable, men at Esperanto kunne bli godkjent dersom det ble foretatt noen forandringer.

Forskjeller mellom ido og Esperanto[rediger | rediger kilde]

Ido ligner kanskje Esperanto ved første øyekast, men det er noen forskjeller.

  • Ido har ikke bokstavene ĉ, ĝ, ĥ, ĵ, ŝ, ŭ blant annet fordi de ikke ligger inne på vanlige tastatur. Det er likevel enkelt å ordne det på maskiner som støtter Unicode.
  • Idos flertallsform er ikke -j; istedet blir -o til -i. For eksempel: Flertall av «bok» (libro) blir libroj på esperanto, men libri på ido.

Konferanser[rediger | rediger kilde]

Som Esperanto har ido årlige konferanser diverse steder, men med omtrent 15 personer. De siste årene har ido-konferansene blitt holdt i Nürnberg, Tyskland (2001), Krakow, Polen (2002), Grossbothen, Tyskland (2003), Kiev, Ukraina (2004), Toulouse, Frankrike (2005), Berlin, Tyskland (2006), Paris, Frankrike (2007), Wuppertal-Neviges, Tyskland (2008) og Tallinn, Estland (2009). I 2010 finner konferansen sted i Tübingen i Tyskland fra 19. august til 24. august.

Andre eksempler[rediger | rediger kilde]

  • Jeg har to bøker.
Ido: Me havas du libri.
Esperanto: Mi havas du librojn.
  • Hvordan har du det?
Ido: Quale vu standas?
Esperanto: Kiel vi fartas?
  • Jeg har gode venner.
Ido: Me havas bona amiki.
Esperanto: Mi havas bonajn amikojn.

Brukere av ido[rediger | rediger kilde]

Ido er ikke et nasjonalt språk, og det er ikke kjent eksakt hvor mange som snakker språket. Det regnes i midlertidig med at omtrent 1000 personer kan snakke med hverandre ved hjelp av ido. Den største ido-gruppen på Internett har for tiden ca. 250 medlemmer og Ido-versjonen av Wikipedia inneholder over 4000 artikler. Ido er nært beslektet med det konstruerte språket esperanto, slik at idister lett kan lære seg esperanto og omvendt. Mange personer ser på idistiske og esperantistiske bevegelser som konkurrenter. Størst var «konkurransen» i 1907, da ido ble født. Da opplevde esperanto-bevegelsen den største splittelsen i sin historie.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Mea vido-cirklo (horizonto)[rediger | rediger kilde]

(høre)

Me nule savas la Angla, la Franca, la Greka,
Mea vid-cirklo do restas sat mikra e streta -
En mea vid-cirklo trovesas nur flori, arbori,
Nur tero e maro, aero, fairo, amoro.
Me nule savas la Dana e la Portugala,
Mea vid-cirklo restas sat infantala -
Nur joyi rapide pasant', bruligiva aflikto,
Nur esperi, e timi noktal' es en mea vid-cirklo.
Me savas nek la Sanskrito e nek la Latina,
Mea vid-cirklo es ancien-mod' quale tino
Nur morto e nasko homala, nur grani ed astri
Aden mea vid-cirklo penetras e standas sat mastre.
Mea savo artala esas fakultativa.
Mea vid-cirklo restas presk' primitiva -
En olu es nia afero intima, interna
Por ke kun homaro la Tero flugadez eterne.
Mea vid-cirklon restriktas nur timi, esperi,
En olu trovesas nur amo, nur maro e tero.
Aden mea vid-cirklo penetras e standas sat mastre
Nur morto e nasko homala, nur grani ed astri.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]