Gulvingehøstlibelle

Gulvingehøstlibelle
	Hannen. ; Foto: André Karwath
	Nomenklatur
	Sympetrum flaveolum; Linnaeus, 1758
	Populærnavn
	gulvingehøstlibelle; (gulvinget høstlibelle)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Øyenstikkere
Underorden	Libeller
Familie	Speidelibeller
	Økologi
Habitat:	i tilknytning til ferskvann
Utbredelse:	Europa, nordlige Asia; i sydlige Norge, langs kysten til Rogaland, samt i Midt-Norge

Gulvingehøstlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae).

Utbredelse

Gulvingehøstlibelle er utbredt i det meste av Europa og det nordlige Asia til Japan. Finnes i Danmark, og det sydøstlige Sverige og Finland. I sydlige Norge, i lavlandet, vestover til Rogaland. Finnes også i Sør-Trøndelag og Nordland.^[1]

Utseende

Kjønnene er ganske like. Grunnfargen er på brystpartiet er lyst brunlig, med svarte tegninger. Bakkroppen er rød-orange på oversiden og har en mørk lengdestripe langs siden. Hunnens bakkropp er nesten helt gul og har i tillegg en gul lengdestripe under den svarte. Hunner mangler den røde fargen på bakkroppen, slik som hos hannen.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingene, og særlig bakvingene, er gult farget ved roten (basen). Blodrød høstlibelle ligner gulvingehøstlibelle, men mangler gulfargen ved vingeroten. Vingespennet er mellom 55 og 65 millimeter.

Levevis

Nymfen lever på bunnen i mindre grunne innsjøer eller våtmarker, på solrike steder. Gulvingehøstlibelle foretrekker større områder med rik sumpvegetasjon, som elvesnelle og starr, på steder som delvis eller helt tørker ut om sommeren.

Eggene overvintrer på land, på steder som oversvømmes om våren. Utviklingen tar 1 år. Nymfen lever i vann blant torvmose og vannplanter. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra tidlig i juli til månedskifte av oktober/november.

Gulvingehøstlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser

^ ^a ^b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 27. juli 2020. Besøkt 27. juli 2020.

Kilder

Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker

(en) gulvingehøstlibelle i Encyclopedia of Life
(en) gulvingehøstlibelle i Global Biodiversity Information Facility
(no) gulvingehøstlibelle hos Artsdatabanken
(sv) gulvingehøstlibelle hos Dyntaxa
(en) gulvingehøstlibelle hos Fauna Europaea
(en) gulvingehøstlibelle hos NCBI
(en) Kategori:Sympetrum flaveolum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Sympetrum flaveolum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sympetrum flaveolum – detaljert informasjon på Wikispecies
Gulvingehøstlibelle – www.nhm.uio.no/norodo/ ^{[død lenke]} – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.

[adb_taxon_49619-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 27. juli 2020. Besøkt 27. juli 2020.

[1]