Blodrød høstlibelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blodrød høstlibelle
Hannen.  Foto: G.-U. Tolkiehn
Hannen.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sympetrum sanguineum
(Müller, 1764)
Norsk(e) navn: Blodrød høstlibelle
Hører til: libeller,
øyenstikkere og libeller,
øyenstikkere
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, Nord-Afrika, vestlige Asia
i det sørøstlige Norge

Blodrød høstlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Blodrød høstlibelle er utbredt i Europa, vestlige Asia og Nord-Afrika. Finnes i Danmark, og det syd-østlige Sverige og Finland. I det sørøstlige Norge, rundt «Oslofjorden».

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er noe ulike. Hunnen har orange grunnfarge, hannen er rød. Alle bein er helt svarte. Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile, og er uten farge. Blodrød høstlibelle ligner gulvinget høstlibelle, men mangler gulfargen ved vingeroten. Vingespennet er mellom 55 og 65 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Hunnen.

Nymfen lever på bunnen av åpne, mindre innsjøer, med rik vegetasjon.

Eggene overvintrer på land, på steder som oversvømmes om våren. Utviklingen tar 1 år. Nymfen lever i vann blant torvmose og vannplanter. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra juni til oktober.

Blodrød høstlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kjærstad, Andersen, Olsvik og Brittain. 2010. Norsk rødliste for arter 2010.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Sympetrum sanguineum – bilder, video eller lyd