Gerhard von Schwerin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gerhard Graf von Schwerin
Født 23. juni 1899
Keiserriket Tyskland Hannover
Død 29. oktober 1980
Tyskland Rottach-Egern
Troskap Keiserriket Tyskland Det tyske keiserriket (til 1918)
Tyskland Weimarrepublikken (til 1933)
Tyskland Tyskland (til 1945)
Tjenestetid 19161945
Rang Pansergeneral
Enhet Heer
Kommandoer 116. panzerdivisjon,
90. Panzergrenadier-divisjon,
76. panzerkorps
Militære slag Første verdenskrig,
Andre verdenskrig
Utmerkelser Jernkorset av 1. og 2. Klasse,
Jernkorsets ridderkors med ekeløv og sverd
Senere arbeid Politiker

Gerhard Helmut Detleff Graf von Schwerin (født 23. juni 1899 i Hannover, død 29. oktober 1980 i Rottach-Egern) var en tysk offiser og general i den tyske hæren under andre verdenskrig. Som General der Panzertruppe (pansergeneral) og med kommandoen over 116. panzerdivisjon Windhund fikk han i oppdrag å forsvare byen Aachen.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Graf von Schwerin stammet fra en gammel adelsfamilie med lange militærtradisjoner. Etter å ha gått på gymnas i Köln og Anklam trådte han inn i kadettkorpset og gjorde tjeneste som fenrik i første verdenskrig. Han gjorde deretter tjeneste som avdelingsleder (delingsfører), kompanisjef og bataljonsadjutant. Den 26. september 1918 ble han skadet. Etter krigens slutt gikk han ut av hæren som oberleutnant.

Etter å ha gått i lære som kjøpmann i Bremen og hatt en stilling som leder av transportavdelingen i AG für Petrol-Industrie i Berlin vendte Schwerin i sommren 1922 tilbake til Reichswehr. I første omgang gjorde han tjeneste i 1. (prøyssiske) infanteriregiment i Königsberg. Etter å ha gjennomført Det prøyssiske krigsakademiet tjenestegjorde han som oberstløytnant og leder av gruppen Fremmede Hær Vest. Etter å ha kritisert Adolf Hitler ble han forflyttet og gjorde tjeneste som stedfortredende sjef for Regiment Großdeutschland.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Ved begynnelsen av andre verdenskrig lå enheten hans ved den belgiske fronten i nærheten av Nives, Witry og Neufchâteau. Senere kjempet regimentet ved Somme. I april 1941 gjorde Schwerin tjeneste i Afrika: Kampfgruppe Schwerin inntok oasen Mechili og tok til fange mer enn 2 000 briter, deriblant to generaler. Under krigen mot Sovjetunionen utmerket regimentssjefen seg under angrep og forsvar ved Volkhov nær Sjlisselburg, ved Neva-elven og ved Leningrad. Den 17. januar 1942 fikk han tildelt Jernkorsets ridderkors. I oktober 1942 ble Gerhard von Schwerin som 43-åring utnevnt til generalmajor. Fra november 1942 hadde han kommandoen over 16. motoriserte infanteridivisjon (som senere skiftet navn til 116. panzerdivisjon). En herreløs mynde (tysk: Windhund) ble divisjonens maskot, og divisjonen ble kjent som Windhund-divisjonen. Mynden ble gjengitt på divisjonens våpen.

Med denne enheten utkjempet han harde kamper i det nordlige Kaukasus. Divisjonen fungerte som det eneste bindeleddet mellom troppene ved Stalingrad i nord og Armégruppe A i Kaukasus. Ved Isjum, Sloviansk, Stepanovsk og Kryvyj Rih kom det til voldsomme kamper med store tap.

Da allierte styrker overraskende gikk i land i Normandie den 6. juni 1944 var Schwerins 116. panserdivisjon plassert nord for Guyon. Tross de langvarige forsvarskampene ved invasjonsfronten i Normandie holdt general Speidel den slagkraftige enheten tilbake i Paris-området frem til slutten av juli.

Den 19. juli 1944 – en dag før attentatet på Hitler kunne Speidel ikke lenger holde 116. panserdivisjon tilbake. Divisjonen rykket mot Normandie. Den 8./9. august ble Schwerin igjen avsatt som sjef for 116. panserdivisjon. Divisjonen unngikk Falaiselommen, nå under ledelse av nestkommanderende Heinz Günther Guderian. Schwerin skrev et memorandum sammen med Heinrich von Lüttwitz der han krevde en slutt på krigen.

Høsten 1944 hadde Schwerin kommandoen over forsvaret av Aachen, som var den første tyske byen som ble truet av allierte styrker. Schwerin trosset ikke Hitlers befaling om å forsvare byen til siste mann, og innledet ikke hemmelige forhandlinger om overgivelse med amerikanerne. Etter en forbigående kapitulasjon kjempet han videre inntil det kom forsterkninger. Schwerin ble fjernet fra sin post i Aachen fordi han grep inn i evakueringen av sivilbefolkningen. Han ble aldri stilt for en krigsrett.[1][2] Han fikk kun en alvorlig reprimande. Etter krigen takket bystyret i Aachen ham fordi han ville unngå at byen ble ødelagt. Dette ble gjort ved at en gate i byen ble oppkalt etter han i 1963. Allerede i 1957 hadde Schwering fått lov til å skrive sitt navn i byens gylne bok. Selv om det ofte påstås, ble han aldri æresborger i byen. Byrådet besluttet med stort flertall den 22. august 2007 å omdøpe gaten til Kornelimünsterweg (noe gatens fortsettelse alltid har hett), etter at et responsum fra RWTH Aachen ikke hadde funnet belegg for at Schwerin hadde utført en «heltedåd» i Aachen. En ytterligere anklage gikk ut på at Schwerin var ansvarlig for at to 14-årige gutter ble skutt og drept den 13. september 1944, mest sannsynlig for plyndringer de hadde gjort tidligere.

I begynnelsen av desember 1944 overtok Schwerin kommandoen over 90. Panzergrenadier-divisjon i Italia. Den 3. februar 1945 nådde han høydepunktet i sin militære karriere da han fikk overdratt kommandoen over 76. korps i Heeresgruppe C i Nord-Italia. Den 1. april 1945 ble han utnevnt til pansergeneral og samtidig utnevnt til sjef for 76. panserkorps. Den 25. april 1945 forlot han hele 76. panserkorps og gikk britisk krigsfangenskap.[1]

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

I mai 1950 – fem år grunnleggelsen av det nye Bundeswehr – ble Graf von Schwerin utpekt til å være rådgiver i militære og sikkerhetsrelaterte spørsmål av Adenauers regjering. Adenauer ga han i oppgave å etablere et «mobilt forbundsgendarmeri» samt behandle sikkerhetsspørsmål for myndighetene i føderasjonen og de enkelte delstatene. Schwerins kontor bar dekknavnet Zentrale für Heimatdienst (ZfH).

Siden starten på Koreakrigen i juni 1950 krevde frem for alt USA et tysk bidrag til forsvaret av Vest-Europa, noe som gjorde planen om et forbundsgendarmeri uaktuell. På denne måten ble Schwerins kontor gjort om til den første forvaltningsenheten i Den tyske forbundsrepublikken som systematisk behandlet alle spørsmål vedrørende et vesttysk militærbidrag. Adenauer ga Schwerin i oppgave å forberede en ekspertkonferanse fra 5. til 9. oktober 1950. Denne konferansen førte frem til en rapport som ble kalt «Himmeroder Denkschrift» etter møtestedet. I denne rapporten ble de grunnleggende planene for det senere Bundeswehr formulert. Schwerin selv var ikke medlem av ekspertpanelet.[3] Dette var det første skrittet i retning av en tysk gjenopprustning under vestmaktenes kontroll. Schwerin kritiserte at Adenauers uformelle gruppe av rådgivere bestod av offiserer som hadde omtalt offiserer som ytet motstand mot det nasjonalsosialistiske regimet, som forrædere. Med oppløsningen av Zentrale für Heimatdienst (ZfH) i slutten av oktober 1950 ble Schwerin avskjediget etter avtale med Konrad Adenauer. Schwerin hadde handlet i motstrid med klare ordre fra kanslerkontoret, og egenmektig utvidet sin medarbeiderstab.[4] Han hadde også uttalt seg til pressen om forberedelser til en vernepliktslov.[5] Oppgavene fra ZfH ble heretter overtatt av Theodor Blank.

Da Bundeswehr ble grunnlagt, ble han forsvarspolitisk rådgiver for FDP i den tyske Forbundsdagen.

Den 29. oktober 1980 døde Schwerin i Rottach-Egern.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Archiv der 116. Panzerdivision
  2. ^ Buch: „Die Tragödie von Aachen“
  3. ^ Kilde: Bundesarchiv
  4. ^ Kilde 116. panzerdivisjonens arkiv
  5. ^ DER SPIEGEL 47/1980, nekrolog besøkt 30. juni 2014
  6. ^ a b c Rangliste des Deutschen Reichsheeres, Hrsg.: Reichswehrministerium, Mittler & Sohn Verlag, Berlin 1925, s. 188
  7. ^ Veit Scherzer: Die Ritterkreuzträger 1939-1945, Scherzers Militaer-Verlag, Ranis/Jena 2007, ISBN 978-3-938845-17-2, s. 6979

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Quadflieg, Peter M.: Gerhard Graf von Schwerin (1899-1980). Karrierepfade eines Generals zwischen Kaiserreich und Bundesrepublik, Dissertation RWTH Aachen University.
  • Christoph Rass, René Rohrkamp und Peter M. Quadflieg: General Graf von Schwerin und das Kriegsende in Aachen. Ereignis, Mythos, Analyse. Aachen 2007, ISBN 978-3-8322-6623-3
  • Guido Baumann, Otto Bönnemann und Meven Walter: Die Tragödie von Aachen. Dokumentation über die Hinrichtung von Karl Schwartz und Johann Herren. Aachen 2003, ISBN 3-921295-51-3
  • Fritz Memminger, Familienverband ehemaliger Angehöriger der Windhund-Division e.V. (Hrsg.): Die Kriegsgeschichte der Windhund-Division. Bochum 1962–1980