Gerhard Munthe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Gerhard Munthe (1849))
Gå til: navigasjon, søk
Gerhard Munthe
Gerhard Peter Franz Wilhelm Munth
Gerhard Munthe
Gerhard Munthe malt av Christian Krohg 1885
Født 19. juli 1849
Norge Elverum
Død 15. januar 1929 (79 år)
Norge Lysaker
Felt Maleri, tegning, illustrasjon, bokkunst, billedvev

Gerhard Munthes illustrasjoner til Snorres heimskringla kjennetegnes ved en stilisert og dekorativ behandling av streker og flater inspirert av norrøn billedvev og treskjærerkunst. Her fra sagaen om Olav den hellige.
En annen Snorreillustrasjon (fra Ynglingesagaen) i Munthes dekorative strek viser en stilsikker bokkunstner.

Gerhard Peter Franz Wilhelm Munthe (født 19. juli 1849, død 15. januar 1929) var en norsk maler, tegner, bok- og tekstilkunstner.

Billedveven «Nordlysdøtrene» og møbler designet av Gerhard Munthe på 1890-tallet i en dekorativ stil med forbindelser til art nouveau og symbolisme. Fra utstilling i Kunstindustrimuseet i Oslo.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Gerhard Munthe ble født i Heradsbygd i Elverum kommune. Samme året som Gerhard ble født, kjøpte familien en annen gård, Alfheim i Elverum[1]. Faren Christian Pavels Munthe, var lege. Gerhard hadde i alt tolv søsken, blant andre forfatteren Margrethe Munthe. Han begynte på J.F. Eckersbergs malerskole i Kristiania i 1870, siden på Den kongelige tegneskole, og fra 1874 til 1876 gikk han i lære hos landskapsmaleren og slektningen Ludvig Munthe i Düsseldorf. Gerhard Munthe debuterte på Høstutstillingen i 1882.

Gerhard Munthe var først opptatt av landskapsmaleri i mørke farger, men gikk over til akvareller i 1890-årene. Han begynte å arbeide med billedvev i 1888 og under et sykeleie i 1890 med ornamentikk. Etter en periode med motiver i naturalistisk stil, tok han opp og utviklet en egen stil inspirert av folkekunst og jugend. Blant hans mest kjente arbeider er illustrasjonsbidragene til Snorres Kongesagaer fra 1896 til 1899. I 1904 kom hans illustrerte utgave av Draumkvedet. Skrifttypen han designet til denne boka, ble forsøkt videreutviklet rundt 1910 ved et tysk støperi (Gebr) under navnet «Muntheschrift»

Gerhard Munthe hentet ofte motiver fra norrøn historie, og han ble, og blir, assosiert med nasjonalromantikken. Arbeidene hans ble stilt ut flere steder i utlandet, blant annet i Stockholm, Paris, New York og Chicago. I dag befinner flere av bildene hans seg i Nasjonalmuseet. Hans dekor og interiørdesign av Håkonshallen, der han hadde ansvaret for totalutsmykningen, gikk for det meste tapt under eksplosjonen på Bryggen i 1943. En del av akvarellene og grunnlagsskissene til arbeidene finnes på Bergen Kunstmuseum, der en høsten 2011 har en samlet presentasjon av denne siden av kunstneren.

Gerhard Munthe skrev også flere artikler.

Gerhard Munthe giftet seg i 1886 med Sigrun Sandberg, datter av Jenny Sandberg som samme år giftet seg med Bjørn Bjørnson. Sigrun ble dermed svigerdatter av Bjørnstjerne Bjørnson og Gerhard fikk en svigerfar som var ti år yngre enn ham selv.[2] Gerhard og Sigrun Munthe bodde i Jenny Bjørnsons Ringstabekk pensjonat fra 1895, flyttet i 1899 inn i et eget designet hus, Villa Leveld, på Lagåsen, Lysaker utenfor Oslo, og etterhvert til Morskogen i Eidsvoll. Sigrun lagde billedvevnader av flere av mannens tegninger. Paret skilte seg i 1918 og Sigrun giftet seg med Fridtjof Nansen året etter.

Munthe ble i 1892 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ble i 1910 forfremmet til kommandør.[3] Han var også ridder av Dannebrogordenen og av Nordstjerneordenen.

Tidligere arbeider (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Naturalistiske verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Dekorative arbeider (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Omtale[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ munthegaarden.no
  2. ^ Gerhard Munthe – en radikal stilskaper, Jan Kokkin (red.), utgitt av Lillehammer Kunstmuseum, Labyrinth Press, 2011
  3. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 121.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]