Ringstabekk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den opprinnelige hovedbygningen på Ringstabekk
Husmorskolen på Ringstabekk med det opprinnelige hovedbygget i bakgrunnen
Ringstabekk Ungdomsskole

Ringstabekk, opprinnelig Øvre Stabæk gård, er et strøk i Bærum som i øst grenser til Jar, i sør mot Stabekk og i vest og nord mot Bekkestua. Området er preget av villabebyggelse i store hager opprinnelig fra 1920-1930 årene, men i de senere år har det foregått en vesentlig utbygging og fortetning av boliger. Ringstabekk stasjon ligger på Kolsåsbanen, Oslos forstadsbane mot vest

Historie[rediger | rediger kilde]

Øvre Stabekk gård var klostergods under Hovedøya, etter reformasjonen krongods.

Familien Ring kjøpte Øvre Stabekk gård i 1839, derav navnet Ringstabekk, av sorenskriver kancelliråd Paul Frederik Michael Heltzen sin enke. Sorenskriver Heltzen kjøpte i 1814 gården av Baltazar Lange som arvet den etter sin morfar Hans Holst, og gården ble en tid kalt sorenskrivergården.

«Slottet» ble oppført av Jens og Barbra Ring i 1851, arkitekten var Heinrich Ernst Schirmer. Hagen er utformet i engelsk landskapsstil av viktoriansk type. Det var tidligere en liten dam bak huset, men denne ble tettet igjen etter en drukningsulykke. Barbra Ring var datter av Paul og Hanna Winsnes, og mor til overrettsassessor Ole Ring (1842–1910), som igjen var far til forfatterinnen Barbra Ring (1870–1955).[1] Hun bodde i hovedhuset på Ringstabekk i 1870 årene og har skildret livet på Ringstabekk i sin bok Dengang da jeg var pike. Etter Jens Rings død ble eiendommen overtatt av Herr Neslein, men Barbra og familien fikk bli boende frem til Jens Rings åndssvak bror, Carl Ring, døde.

Eiendommen ble siden kjøpt av Jenny Sandberg som en tid drev pensjonat på gården. Hennes datter Sigrun med ektemann Gerhard Munthe bodde på Ringstabekk i årene 1895-1899. Sigrun vevde i disse årene flere av Gerhard Munthes malerier. Etter få år ble gården solgt til Olaf Thommessen.

I nyere tid har "Slottet" blitt brukt som kulisse i filmene om Olsenbanden jr. Det leies til daglig ut som selskapslokale.

Familien Rings preg på nærområdet[rediger | rediger kilde]

I nærområdet finnes gatene Jens Rings vei, Barbra Rings vei, Ringkroken, Ringstadbekkveien og Ringveien. Man finner også Peiks vei og Fjellmusveien oppkalt etter forfatterinnen Barbra Rings bøker. Gaten Festningsveien heter så fordi Carl Ring hadde fått bygget en festning her. Festningen var nesten to meter høy og inneholdt flere rom, men den ble kun brukt til lek og var lenge et samlested for ungdommen.

Husstellskolen[rediger | rediger kilde]

Landbruksdirektør Fosnes kjøpte med private midler Ringstabekk gård av redaktør Thommessen i 1908. Landbruksdepartementet overtok stedet og innredet skolen. I 1908 ble «Slottets» interiør bygget om for Statens lærerinneskole i husstell med arkitekt Lilla Hansen. Skolens hovedbygning er tegnet av arkitekt Ivar Næss og oppført i tidsrommet 1921-1924. Stabburet i laftet tømmer var nytt ved skolens start i 1909. I januar 1909 møtte de første elevene frem på den nystiftede Statens lærerindeskole i husstell.

Under den andre verdenskrig 1940-1945, okkuperte tyskerne bygget.

Ringstabekk er fredet for å bevare arkitektoniske og kulturhistoriske verdier. Disse er først og fremst knyttet til «Slottet» og dets funksjon som borgerhjem og den senere utvikling og bruk av anlegget som husstellskole. Nedenfor slottet ligger eplehagen i engelsk kolonistil. Haven blir flittig brukt av naboer blant annet som akebakke om vinteren.

Bygningene er nå pusset opp og brukes som eldrehjem.

Ringstabekk skole[rediger | rediger kilde]

Ringstabekk skole er en ungdomsskole som ble grunnlagt i 1972. Siden skolen var bygget i forlengelsen av Jarmyra, sank skolen og måtte rives. I 2005 gikk derfor Ringstabekk-elevene på Husmorskolen. Den nye skolen ble bygget, også her med åpen løsning.

Forrige rektor på skolen var Elin Bonde. Høsten 2008 tok Bjørn Bolstad over som rektor.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Ringstabekk har fra 15. august 2011 igjen T-bane forbindelse fra Ringstabekk stasjon til Oslo sentrum. Reisetiden er ca. 20 minutter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Henry Notaker. Hanna Winsnes, mer enn matmor. Gyldendal, 1990. S 63. ISBN 82-05-19129-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]