Margrethe Munthe
Margrethe Aabel Munthe (født 27. mai 1860 på Elverum, død 20. januar 1931) var en norsk forfatter og lærer, blant annet på Bolteløkka skole i Oslo.
Innhold |
[rediger] Biografi
Margrethe Munthe var det niende barnet i en stor søskenflokk. En av hennes brødre var maleren og tegneren Gerhard Munthe. Faren, distriktslege Christian Pavels Munthe, hadde i alt tretten barn. Margrethes mor Christine Margrethe var født Aabel, og Margrethe var kusine av Hauk Aabel.[1]
Doktor Munthe kjøpte en husmannsplass i Sør-Østerdal som han døpte Alfheim og som ble barndomshjemmet til Margrethe og hennes søsken. I dag kalles stedet Munthegaarden. Familien Munthes husjomfru var Laura Katrine Bjølstad, som senere skulle bli mor til maleren Edvard Munch. Jomfru Bjølstad traff sin tilkommende, doktor Munch, på Alfheim.[2]
Margrethe Munthe var ugift, og forsørget seg som lærerinne ved Bolteløkken skole i Oslo, som den gang het Kristiania. I 1920 gikk hun av med pensjon, og bodde deretter flere år i Italia.[3] Hennes oversettelse av Pinocchio direkte fra italiensk må antagelig sees i sammenheng med dette utenlandsoppholdet. Boken utkom i hennes oversettelse for første gang på norsk i 1921.
[rediger] Forfatter og oversetter
Munthe utga eventyrkomedier for barn og flere samlinger barnesanger, blant annet Kom, skal vi synge 1 - 3 (1905–1907), Saa leker vi litt! (1911) og Sanger om dyrene (1916). I dag huskes hun best som forfatter av moralistiske viser som Da klokka klang eller Lua av (med åpningsstrofene Nei, nei, gutt - dette må bli slutt! Ikke storme inn i stuen uten å ta av deg luen.), men hun stod også bak andre klassiske barnesanger som for eksempel Å jeg vet en seter, Vi har en tulle, Hurra for deg som fyller ditt år! og På låven sitter nissen. Å jeg vet en seter skrev hun på Anestølen i Sogndal.
Mange av Munthes sanger ble trykket i Nordahl Rolfsens Lesebok for Folkeskolen, som kom i et stort antall opplag fra førsteutgivelsen i 1892 og langt ut på 1950-tallet. Dette leseverket bidro nok sterkt til at flere generasjoner av norske skolebarn ble kjent med Munthes sanger.
Det er i dag mindre kjent at Margrethe Munthe også stod bak den første oversettelsen til norsk av den italienske boken Pinocchio; hennes oversettelse kom i 1921 under tittelen Pinockio og hans forunderlige eventyr.
[rediger] Sangtekster (utvalg)
- Hans og Per (første gang på trykk i 1905)
- På låven sitter nissen (første gang på trykk i 1911)
- Hurra for deg som fyller ditt år! (første gang på trykk i 1911)
- Sov dukkelise
- Å tenk at Gråpus har fire små
- Sladrehank skal selv ha bank
- Da klokka klang så fort vi sprang
- Syttende mai er jeg så glad i
- Geiterams (best kjent som Å jeg vet en seter)
- Rødhette (første gang på trykk i 1918)
- Jeg snører min sekk (melodi: Mads Berg)
[rediger] Verker
- Kom, skal vi synge. Barnesanger for hjem og skole, 1905
- Kom, skal vi synge, 2. samling, 1907
- Saa leker vi litt. Sang- og gymnastikleker, 1911
- Aase fiskerpike. Eventyrkomedie med sange til norske folkemelodier (ill. av A. Bloch), 1912
- Nu synger vi om dyrene vore, 1916 (3. opplag 1948)
- Askepot og Den nysgjerrige kone. Barnekomedier (ill. av Per Aabel), 1917
- Kom, skal vi synge, 3. samling, 1918
- Prinsessen og det halve rike. Barnekomedie, 1923
- Kom skal vi synge, samleutg. (ill. av O. Engebrigtsen), 1946 (22. opplag 2002)
- Bukke nikke neie, jubileumsutg (ill. av Eli Hovdenak), 2010
[rediger] Oversettelser av andres verker
- Pinockio og hans forunderlige eventyr, oversettelse fra italiensk av boken Pinocchio, 1921
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
 |
Wikikilden: Margrethe Munthe – originaltekster av og om forfatteren |
