George Boleyn, vicomte Rochford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

George Boleyn, vicomte Rochford (ca. 1504 – 17. mai 1536) var dattersønn av Thomas Howard, 2. hertug av Norfolk, sønn av Elizabeth Howard og den fremstående diplomaten Thomas Boleyn, 1. jarl av Wiltshire, bror til Mary Boleyn og Anne Boleyn. Han ble henrettet da han var rundt 30 gammel.

De første årene[rediger | rediger kilde]

George ble sannsynligvis født i Norfolk i sin families hjem i Blickling Hall. Han opptrådte ved flere festivaler ved hoffet ganske ung og antagelig studerte han ved University of Oxford. I motsetningen til sine søstre fikk han ingen utdannelse i utlandet og ble i England i ungdommen.

Han ble medlem av kong Henrik VIII av Englands råd, det såkalte privy chamber, og i desember 1529 fikk han sitt første oppdrag som diplomat til Frankrike. Det er antatt at det var etter påvirkning av sin eldre søster Anne som sikret ham denne posisjonen ettersom den franske ambassadøren, du Bellay, kommenterte hvor betydeligere yngre han var i forhold til mange av de andre utenlandske diplomatene. Imidlertid har en annen diplomat, poeten Thomas Wyatt, som ble sendt til Roma flere år tidligere, priste den unge mannen for å være «a great wit» i samtidig lyrikk, noe som på 1500-tallet ikke betydde at han var vittig, men intelligent. Historikeren og spesialist på Tudortiden, David Starkey, har karakterisert George ved at han hadde «noen av Annes talenter og all hennes stolthet».

I 1525 ble han gift med Jane Parker, datter av Henry Parker, 8. baron Morley. Ekteskapet var ikke lykkelige, og George tilbrakte mer tid med sin søster enn med sin hustru. I januar 1525 mistet han sin posisjon ved kongens råd på grunn av Eltham-forordningen, som var ment å være en reform for den kongelige husholdning, men kardinal Thomas Wolsey benyttet anledningen for å fjerne flere hoffmenn som han mente sto i vegen for hans egen innflytelse. George forble dog i kongens nærmeste sirkler. Han ble antagelig gjort til ridder i 1529 og han var kjent som vicomte Rochford samme år etter at hans far var blitt jarl av Wiltshire.

Det har vært spekulert i om George var homofil, men det har aldri blitt bevist og i tillegg motbevist ved at har han blitt beskrevet som en skjørtejeger. Det ulykkelige ekteskapet kan ha vært en dårlig sammensetning av personligheter, noe som ikke er uvanlig ved arrangerte ekteskap, og kanskje spesielt i denne tiden.

Skandale, incest og henrettelse[rediger | rediger kilde]

Som en av dronning Annes største støttespillere ble hennes nederlag og fall hans eget i 1536. Den 2. mai 1536 ble han arrestert tiltalt for «Illicit Intercourse» – «ulovlig samleie», incest og forræderi. Tiltalen om incest gikk på at han skal ha gått til sengs med sin egen søster, kong Henrik VIIIs andre hustru. Hans far, lord Wiltshire, ble unnskyldt for byrden av å delta i juryen og han reiste utenlands.

Anne Boleyn ble beskyldt for å ha drevet utroskap med fire andre menn som også ble arrestert, men det var anklagen om incest som ble betraktet som den verste. Selv om seksuelle forbindelser og ekteskap mellom fetter og kusiner ikke var uvanlig var det tilsvarende mellom søsken ikke vanlig og ble betraktet som et resultat av satanisme.

I Tower of London var han svært rystet og spurte William Kingston, konstabel av Tower: «Når skal jeg møte kongens råd? Jeg tror jeg ikke skal møte før jeg blir dømt», og brøt deretter ut i tårer.

Den 15. mai ble han dømt bare noen få timer etter Anne. Hans hustru Jane ga vitnemål imot ham, sannsynligvis mente hun å berge sitt eget liv ved å gi kongens advokater de utsagn som de trengte. Han ble enstemmig funnet skyldig, og han aksepterte dommen og sa at etter alt er alle menn syndere og fortjener døden, men var bekymret for de som skyldte ham penger, og fryktet at de ville bli ruinert. Han ble halshugd den 17. mai.

Det er i dag alminnelig akseptert at anklagene mot ham ble fabrikkert, og selv i samtiden ble de ikke trodd av alle og ble gjentatt som fakta av ekstreme katolikker i den neste generasjonen.

Hans tale ved skafottet besto hovedsakelig i et forsvar av den protestantiske religion som han hadde kommet til å omfavne i voksen alder. Han talte følelsesladet om Den hellige skrift og ondskapen i «verdens forfengelighet». Hans søster ble halshugget to dager senere og viste bemerkelsesverdig mot og fatning. I 1542 ble hans enke henrettet grunnet hennes deltagelse i Katarina Howards utenomekteskapelig forhold. Hun skal da ha sagt: «Gud har tillat meg å lide den skamfulle skjebne som straff for å bidratt til min ektemanns død. Jeg anklaget ham falskt for å ha drevet blodskam med hans søster, dronning Anne Boleyn. For dette fortjener jeg å dø.»

Det har ikke overlevd noe portrett av George Boleyn og de ble alle sannsynligvis ødelagt i 1536. Hans rolle i Annes undergang har vært omdiskutert i de senere år hvor Eric Ives og Retha Warnicke har diskutert i hvilken grad anklagen om incest har hatt for betydningen av Anne Boleyns død, men til tross for deres uenighet har begge historikerne avvist anklagen som falsk. Uansett var det bestemt at søsknene skulle dø, og om de ikke var blitt dømt i henhold til tiltalen ville de ha blitt anklaget for noe annet.

George Boleyn ble halshugget med øks på Tower Hill om morgenen den 17. mai. Han døde i henhold til tiden ved å akseptere sin død og ikke utfordre tiltalen: «Mine herrer, jeg har kommet hit, ikke for å holde en preken, men for å dø slik loven har funnet meg, og til loven vil jeg underkaste meg.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]