William Brereton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

William Brereton (født ca. 1487, henrettet 17. mai 1536) kom fra landeierfamilie i Cheshire og ble en offiser ved kong Henrik VIII av Englands geheimeråd. Han ble trukket inn i anklagene mot kongens hustru Anne Boleyn, anklaget for forræderi og henrettet sammen med dronningen og fire andre. Historikerne mener at han sammen med de andre var høyst sannsynlig uskyldige.

Willam Brereton var den sjette sønnen til Sir Randle Brereton av Ipstones, Shocklach og Malpas, kommandør av ridderorden av Chester, og ridder for kong Henrik VIII av England. Hans mor var Eleanor Dutton. Sammen med tre av sine brødre gikk William i kongens tjeneste og rundt 1521 var han offiser (groom) ved kongens råd og fra 1524 offiser ved kongens geheimeråd.

I 1529 giftet Brereton seg med en enke, Elizabeth Savage, datter av Charles Somerset, 1. jarl av Worcester, og tremenning av kong Henrik VIII. Lady Savages første ektemann var barnebarn av John Savage som hadde vært kommandør for en Lancaster-tropp i slaget ved Bosworth Field i 1485. Da den første ektemannen hadde falt i gjeld og ble i tillegg holdt fengslet i Tower of London for mord ble alle hans eiendommer lagt inn under kronen, og Brereton, som kongens representant i Cheshire, hadde ansvaret for å se etter eiendommene. Da Savage døde kunne han gifte seg med hans enke og etablerte seg således i en familierelasjon med kongen, og sikret seg en posisjon som en kongelig tjener.

Som belønning for sitt arbeid for kongen mottok Brereton mange gaver i Cheshire og i grensetraktene mot Wales. Disse brakte ham til slutt en inntekt på mer enn £10 000 årlig. Derimot utøvet hans sin makt hensynsløst og han fikk henrettet Sir John Eyton for å ha tilskyndet å drepe en av hans egne menn som hadde vært involvert i kvegtyveri.

Kongens førsteminister, Thomas Cromwell, var hjernen bak konspirasjonen mot dronningen. Påstanden mot Brereton var at Anne Boleyn hadde et innledet et forhold til ham den 16. november 1533 og igjen den 27. november. I virkeligheten hadde dronning født sitt barn Elizabeth den 7. september og fødselen holdt Anne i avsondring i lang tid. De øvrige anklagene om utukt ved Hampton Court kunne heller ikke ha skjedd da hoffet var ved Greenwich på den gjeldende tiden. Historikeren Eric Ives har argumentert for at Cromwell rett og slett plasserte William Breretons navn blant de øvrige som ble anklaget for å få en avslutning på de vanskelighetene som Brereton hadde skaffet ham i grensetraktene mot Wales og således kunne omorganisere og sentralisere den lokale styringen i dette området.

Breretons siste ord da han møtte bøddelens øks: «Årsaken for at jeg skal dø, ikke døm. Men om du dømmer, døm for det beste!» Dette har blitt tolket som en forsiktig erklæring om sin uskyld for å unngå den langt mer barbariske straffen om Hengning, trekking og kvartering.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ives, Eric: The Life and Death of Anne Boleyn, Blackwell Publishing, 2005, ISBN 978-1-4051-3463-7 (paperback).
  • Letters and Accounts of William Brereton, red. Ives, Eric, Record Society of Lancashire and Cheshire, Vol 116, (1976).