Thomas Boleyn, 1. jarl av Wiltshire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thomas Boleyn, etter en tegning av Hans Holbein.

Thomas Boleyn, 1. jarl av Wiltshire og jarl av Ormonde (ca. 1477 – 12. mars 1539), var en engelsk diplomat og politiker i Tudor-perioden, og mest kjent som far til Anne Boleyn, den andre dronningen til kong Henrik VIII av England. Som sådan var han bestefar på morsiden til dronning Elisabeth I av England. Han ble født og gravlagt på familiens hjem, Hever Castle.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av William Boleyn (ca. 1451 – 10. oktober 1505) og Margaret Butler (14651540). Hans besteforeldre på farssiden var Geoffrey Boleyn (død 1471) som hadde tjenestegjort som borgermester av London i 1457. Han bestemor på farssiden var Anne Hoo (ca. 1425–1484) som var datter av Thomas, 1. baron Hoo og Hastings, og Elizabeth Wychingham. Hans bestefar på morssiden var Thomas Butler, 7. jarl av Ormonde (ca. 1424 – 3. august 1515). Hans bestemor på morssiden var Anne Hankford som var sønnedatter av John Montacute, 3. jarl av Salisbury.

Boleyn giftet seg med Elizabeth Boleyn, hertuginne av Wiltshire, datter av Thomas Howard, 2. hertug av Norfolk De fikk minst fem barn:

Mary var sannsynligvis den eldste datteren ved blant annet at hennes dattersønn George Carey, 2. baron Hunsdon, søkte om å overta tittelen Jarl av Ormonde ved hennes rett, en tittel som ellers ville ha tilhørt dronning Elisabeth om Anne hadde vært den eldste datteren.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Via forbindelsen med sin utvidede familie ble Boleyn en av kong Henrik VIIIs ledende diplomater. Hans kjente oppdrag var blant andre:

I mellomtiden hadde han ofret medlemmer av sin egen familie for vinne kongens gunst, noe han iallfall oppnådde ved å la kongen «leke» med hans eldste datter Mary, og deretter la ham gifte seg med sin yngre datter Anne. Boleyns ambisjoner var så betydelige at det faktisk også gikk rykter om at han hadde latt kongen ha en affære med sin egen hustru, men dette blir avvist av dagens moderne historikere.

Boleyn fikk opprettet adelstittelen vicomte Rochford i den engelske adelskalenderen i 1525 og Jarl av Wiltshire i den engelske adelskalenderen og Jarl av Ormonde i den irske adelskalenderen den 8. desember 1529, høyst sannsynlig på grunn av Annes forhold til kongen. Hans sønn fikk tittelen vicomte Rochford da selv fikk sine øvrige titler.

Han gjorde ingen innskytelser i justismordet på sin datter Anne og hans sønn vicomte Rochford da kongen forkastet Anne tilfordel for Jane Seymour. Den vennligste vurderingen av ham er at han var på godt og vondt en mann av sin tid.

Vicomte Rochford[rediger | rediger kilde]

Vicomte Rochford er en aristokratisk tittel som ble gitt til Thomas Boleyn i 1525 av kong Henrik VIII. Tittelen ble tatt fra hans eiendommer i Rochford i Essex. I 1529 ble han forfremmet ytterligere da kongen opprettet Jarl av Wiltshire for ham. I det samme året arvet han også rikdom og titler fra sin mors slekt, jarldømmet Ormonde. Derfor gikk tittelen vicomte Rochford til hans eneste sønn George.

Tittelen vicomte Rochford falt ut av bruk i 1536 da George ble henrettet på den falske anklagen om høyforræderi. I 1542 ble Georges enke også henrettet etter at hun ble implisert i undergangen til dronning Katarina Howard.

I populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Thomas Boleyn ble portrettert av Michael Hordern i filmen Anne of the Thousand Days (1969) hvor Benjamin Whitrow fremstilte Henrik VIII. Skuespillerne Jack Shepherd og Mark Rylance spilte ham i henholdsvis 2003 og 2007-utegavene av filmen The Other Boleyn Girl. I fjernsynsdramaet The Tudors hadde Nick Dunning hans rolle.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]