Phil Lynott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Phil Lynott
Philip Parris Lynott
Phil Lynott
Phil Lynott i Norge i 1980.
Født 20. august 1949
England West Bromwich, England
Død 4. januar 1986 (36 år)
England Salisbury, England
Yrke Sanger, bassist, låtskriver, plateprodusent
Sjanger Rock, hardrock, heavy metal
Instrument Sang, bass
Tidligere band
Thin Lizzy, Skid Row, Grand Slam

Philip Parris Lynott (født 20. august 1949, død 4. januar 1986) var en irsk sanger, bassist og låtskriver, kjent som frontfigur i hardrockbandet Thin Lizzy.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Han var født ved Hallam Hospital (som nå heter Sandwell General Hospital) i West Bromwich, Staffordshire, i England. Hans mor var irske Philomena «Phyllis» Lynott, som fikk Phil med Cecil Parris, som var i det Amerikanske militæret stasjonert i England på slutten av 40 tallet.]. Faren forlot Phyllis bare tre uker etter Phils fødsel, noe som ikke skapte noen enkel situasjon for den unge kvinnen. Å være alenemor med et farget barn på denne tiden i Irland var ingen enkel situasjon. Som «utstøtt» måtte hun reise rundt å ta strøjobber i England en periode for å brødfø sitt barn. Phil bodde da delvis hjemme hos sin bestemor, Sarah i Irland og «Moss Side» i Manchester før Phyllis etterhvert klarte å etablere seg i Crumlin i Dublin. Phil møtte ikke faren før på slutten av 70-tallet.

Låtskriveren Lynott[rediger | rediger kilde]

Lynott er kjent for å ha skrevet låter som «The boys are back in town» og «Dancing in the Moonlight».[1] Hans låter var gjerne mer enn det man forbinder med klassisk hardrock og heavy metal. Hans irske bakgrunn og interesse for irsk folkemusikk farget ofte låtene med keltisk-inspirerte motiver og temaer. Gjennom 70-tallet ble Lynott ofte sammenliknet med Bruce Springsteen, og tekstene hans er også publisert i bokform. (A song for while I'm Away 1974 og Philip 1977).[2] Som tekstforfatter var Lynott anerkjent.[3], og like etter hans død proklamerte Bob Dylan at Lynott «was a fucking genius». Spennet i Lynotts låtskriving er stort. Fra metal (Cold Sweat), til calypso (Jamaican Rum), via reggae (Solo in Soho) til disco (Together). Etter Thin Lizzys split i 1983, skrev Lynott en rekke sterke låter ment til et tredje soloalbum. Noen er å finne på Lynotts post-Lizzy band Grand Slams repertoar. Kun to av låtene er kommersielt utgitt. Låta «Military Man» finnes på Gary Moores Run for Cover fra 1985, samt Lynott egen solosingel «Nineteen». Et tjuetalls andre låter rakk ikke Lynott å gjøre noe kommersielt med før han døde.

Bassisten Phil Lynott[rediger | rediger kilde]

Lynott startet sin karriere på midten av 60-tallet som sanger i Crumlinbandet The Black Eagles. Bandet hadde en kort karriere, og Lynott fikk etterhvert jobben som vokalist i Brush Shields Irske superband Skid Row, der også Gary Moore var stasjonert som gitarist. Lynott fikk problemer med halsen, og fikk sparken fra Skid Row. Men ikke uten at bassist Shiels hadde gitt ham noen basstimer først. Dermed forsvant Lynott ut på egenhånd, og Thin Lizzy ble født. Lynott spilte både på Rickenbackere og andre basser før han fant det som skulle bli hans varemerke. Den sorte Fender Precision bassen, med speil-plekterbrett. Lynott var kjent for å kunne drive kompet alene sammen med trommene. Dette med fravær av et annet akkordinstrument, som for eksempel gitar eller keyboard, mens begge gitaristene spilte to-stemte melodilinjer. Dette konseptet er senere adoptert av blant andre Iron Maiden, Judas Priest og Metallica. Lynotts største inspirasjonskilde sies å være gitarlegenden Jimi Hendrix.

Tragedien[rediger | rediger kilde]

Phil Lynott ble akutt syk ved juletider i 1985 og døde kort tid etter på nyåret 1986, grunnet organsvikt fra årevis med alkohol- og narkotikamisbruk. Han ble 36 år gammel. Bestevennen Gary Moore dedikerte sin plate Wild Frontier til minne om Phil Lynott.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]