Phil Lynott
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Phil Lynott Philip Parris Lynott |
|||
|---|---|---|---|
Phil Lynott i Norge i 1980. Foto: Helge Øverås
|
|||
| Født | 20. august 1949 |
||
| Død | 4. januar 1986 (36 år) |
||
| Yrke | Sanger, bassist, låtskriver, plateprodusent | ||
| Sjanger | Rock, hardrock, heavy metal | ||
| Instrument | Sang, bass | ||
| Tidligere band | |||
| Thin Lizzy, Skid Row, Grand Slam | |||
Philip Parris Lynott (født 20. august 1949, død 4. januar 1986) var en irsk sanger, bassist og låtskriver, kjent som frontfigur i hardrockbandet Thin Lizzy.
Innhold |
[rediger] Oppvekst
Han var født ved Hallam Hospital (som nå heter Sandwell General Hospital) i West Bromwich (som da het Staffordshire), i England. Hans mor var irske Philomena «Phyllis» Lynott, som fikk Phil med Cecil Parris, som var i det Amerikanske militæret stasjonert i England på slutten av 40 tallet.]. Faren forlot Phyllis bare tre uker etter Phils fødsel, noe som ikke skapte noen enkel situasjon for den unge kvinnen. Å være alenemor med et «farget» barn på denne tiden i Irland var ingen enkel situasjon. Som «utstøtt» måtte hun reise rundt å ta strøjobber i England en periode for å brødfø sitt elskede barn. Phil bodde da delvis hjemme hos sin bestemor, Sarah i Irland og «Moss Side» i Manchester før Phyllis etterhvert klarte å etablere seg i Crumlin i Dublin. Phil møtte ikke faren før på slutten av 70-tallet.
[rediger] Låtskriveren Lynott
Han må regnes som en av rockehistoriens fremste låtskrivere med låter som «The boys are back in town» og «Dancing in the Moonlight» på samvittigheten. Lynotts låter var langt mer enn det man forbinder med klassisk hardrock og heavy metal. Gjennom 70-tallet ble Lynott ofte sammenliknet med Bruce Springsteen, og tekstene hans er også publisert i bokform. (A song for while I'm Away 1974 og Philip 1977). Som tekstforfatter var Lynott helt på øverste hylle, og like etter hans død proklamerte Bob Dylan at Lynott «was a fucking genoius». Spennet i Lynotts låtskriving er også enormt. Fra Metal (Cold Sweat), til Calypso (Jamaican Rum), via Reggea (Solo in Soho) til Disco (Together). Etter Thin Lizzys split i 1983, skrev Lynott en rekke sterke låter ment til et tredje soloalbum. Noen er å finne på Lynotts post-Lizzy band Grand Slams repetoar. Kun to av låtene er kommersielt utgitt. Låta «Military Man» finnes på Gary Moores Run for Cover fra 1985, samt Lynott egen solosingel «Nineteen». Et tjuetalls andre låter rakk dessverre ikke Lynott å gjøre noe kommersielt med før han døde. Demoer innspillt i hans eget studio samt demoer fra leid studiotid i denne perioden, viser imidlertid at Dublineren Lynott hadde mye igjen å gi som låtskriver.
[rediger] Bassisten Phil Lynott
Lynott startet sin karriere på midten av 60-tallet som sanger i Crumlinbandet The Black Eagles. Bandet hadde en kort karriere, og Lynott fikk etterhvert jobben som vokalist i Brush Shields Irske superband Skid Row, der også Gary Moore var stasjonert som gitarist. Lynott fikk problemer med halsen, og fikk sparken fra Skid Row. Men ikke uten at bassist Shiels hadde gitt ham noen basstimer først. Dermed fosrvant Lynott ut på egenhånd, og Thin Lizzy ble født. Lynott spilte både på Rickenbackere og andre basser før han fant det som skulle bli hans varemerke. Den sorte Fender Precision bassen, med speil-plekterbrett. Hans ekstremt fyldige, varme og drivende bass-sound (klang) er et rockens mest inflytelsesrike gjennom tidene. Lynott var kjent for å kunne drive kompet alene sammen med trommene. Dette med fravær av et annet akkordinstrument, som f.eks gitar eller keyboard, mens begge gitaristene spilte to stemte melodilinjer. Dette konseptet er senere adoptert av bl.a Iron Maiden, Judas Priest og Metallica. Lynotts største inspirasjonskilde sies å være gitarlegenden Jimi Hendrix, noe han kunne forholde seg til mht å være en ung farget, talentfull musiker med en røff oppvekst.
[rediger] Tragedien
Phil Lynott ble akutt syk ved juletider i 1985 og døde kort tid etter på nyåret 1986, grunnet organsvikt fra årevis med alkohol- og narkotikamisbruk. Denne tragedien gikk voldsomt inn på musikkverdenen, da en av rockens mest kreative, karismatiske og største talenter brått ble revet bort i det året han skulle fylle 37. Bestevennen Gary Moore dedikerte sin plate Wild Frontier til minne om en av rockehistoriens største personligheter.

