Klassisk språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Klassisk språk er en betegnelse på et språk som har et klassisk litterært korpus og som oppfyller visse andre kriterier. Definisjonen varierer, men punkter som gjerne regnes med er at det har en gammel og uavhengig tradisjon med liten innflytelse fra andre språk, og et det finnes en omfattende litteratur på språket.

Man tar også ofte med at språket bør ha hatt bred innflytelse på samfunnet over en lengre periode, også etter at det ble erstattet av nye morsmål. Eksempler på dette er bruken av klassisk gresk og latin for å danne nye ord i europeiske språk, ord som telefon og automobil. I de fleste tilfeller hadde også språket et skriftsystem som ble tatt over av andre språk.

De fleste klassiske språk, med sanskrit og tamilsk som viktige unntak, er døde språk. Det finnes gjerne en direkte arvtager, som italiensk og andre romanske språk som er arvtagere etter latin. Disse viser gjerne en utvikling hvor de går stadig lenger bort fra det klassiske språket.

Begrepet kan også brukes snevrere om de dominerende språkene i antikkens verden, gresk og latin.

De språkene som er allment akseptert som klassiske er: