Ragnhild Magerøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ragnhild Magerøy (født 9. juli 1920 i Fræna, død 16. november 2010)[1] var en norsk forfatter, ved sin død bosatt i Tønsberg.

Magerøy debuterte litterært i 1957 med romanen Gunhild, og gav senere ut en rekke romaner. Hun skrev også noveller, dikt og essays. Hun er særlig kjent for sine historiske romaner.

I 1975 ble hun tildelt Doblougprisen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Gunhild – roman (1957)
  • Forbannet kvinne – roman (1958)
  • Kjærligheten spør ikke – roman (1960)
  • Lengsel, men ingen vinge – roman (1962)
  • Dronning uten rike – roman (1966)
  • Mens nornene spinner – roman (1969)
  • Himmelen er gul – roman (1970)
  • Nikolas – roman (1972)
  • Kvassere enn sverdet – roman (1974)
  • Baglerbispen – roman (1976)
  • Du – dikt (1977)
  • De som dro Sudr – roman (1979)
  • Den lange vandringen – roman (1980)
  • Jorsal – roman (1982)
  • Miriams kilde – noveller (1985)
  • Risens hjerte og andre fortellinger – fortellinger (1987)
  • Spotlight på sagaen – essays (1991)
  • Den hvite steinen – roman (1995)
  • Hallfrid – roman (1997)
  • Vesterhavs – essays (1999)
  • Tusmørkefabler og sannferdige eventyr – essays (2003)

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dødsannonse Aftenposten 23. november 2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Jens Bjørneboe 
Norsk vinner av Doblougprisen
Neste mottaker:
 Sigbjørn Hølmebakk