Aukra prestegjeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aukra kirke

Aukra prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Molde domprosti. Det omfattet sogn i Aukra kommune i Møre og Romsdal fylke, og hovedkirken var Aukra kirke.

Aukras kirkesogn er nå en del av Aukra kirkelige fellesråd, og underlagt Molde domprosti i Møre bispedømme i Den norske kirke.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Ókrey sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Aukra prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Ackerøe Præstegjeld syv kirker og kapell, og tre prester. Sognepresten betjente hovedkirken Aukra og Vågøy kirke, mens Bud og Hustad kirker hadde en residerende kapellan på Bud, og Harøy, Sandøy og Ona kirker[4] ble betjent av en domestico sacello vdi Onen, dvs. en personellkapellan, boende på Ona.[5] I 1708 ble kapellet på Ona revet og gjenoppbygd på Sandøy, ettersom Ona hadde vært så å si folketom siden en stormflod i 1670.[6] Ved kgl.res. av 4. april 1755 ble Bud som hovedsogn og Hustad som annekssogn skilt ut som eget Bud prestegjeld.[7]

Agerøe prestegjeld dannet grunnlaget for Agerøe formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[8]

Ved kgl.res. av 22. september 1859 ble Vaagøe annekssogn fradelt og gjort til eget Frænen prestegjeld. Ved kgl.res. av 16. juni 1877 ble Otterøy sogn opprettet, med kirke på Uglvik. Ved kgl.res. av 5. oktober 1923 ble sognenavnene Aukra og Otterøy endret til Nord-Aukra og Sør-Aukra. Ved kgl.res. av 26. april 1963 ble Mordal krets overført fra Nord-Aukra sogn til Bolsøy sogn i Bolsøy prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 1964. Ved kgl.res. av 20. desember 1963 ble det foretatt en rekke grensereguleringer mellom Sandøy, Fjørtoft, Nord- og Sør-Aukra sogn.[9]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[10]

Kirkesogn[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1908). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 300. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 100. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ (no) Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning https://www.kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/85218. 
  5. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 65-7. ISBN 8270612960. 
  6. ^ (no) «Ona kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ Vågøy kyrkjestad 650 år. xx#: Vågøy sokneråd. 1985. s. 18. 
  8. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  9. ^ Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal, arkivverket.no
  10. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  11. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.