Nasjonalitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nasjonalitet er en tilhørighet til en nasjon eller et folkeslag, og kjennetegnes ofte av egen kultur og tradisjon. Nasjonalitet erverves ved fødsel på en nasjons territorium, eller gjennom arv (blod) etter forelder(e).

I dagligtale brukes ofte nasjonalitet synonymt med statsborgerskap, som er et juridisk begrep, dog nasjonalitet ikke er et juridisk begrep, men et naturlig begrep uten juridiske tilknytninger. En stat kan ha flere nasjonaliteter under samme statsborgerskap. I Norge utgjør andre nasjonaliteter ca. 17% av befolkningen, de største gruppene er folk med polsk, syrisk, litauisk, somalisk, svensk, pakistansk og irakisk nasjonalitet.

Den utvidede betydningen av nasjonalitet eksemplifiseres av individer som har baskisk, kurdisk, tamilsk eller samisk nasjonalitet.