Fobi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fobi
Fobi
Korsedderkopp er et ufarlig dyr, men mange har en irrasjonell angst for edderkopper.
ICD-10-kode F40
OMIM 608251
MedlinePlus 000956
eMedicine article/288016 
MeSH F03080725

En fobi (fra phóbos, som betyr «frykt» eller «sykelig frykt») er en irrasjonell, intens og vedvarende frykt for visse situasjoner, aktiviteter, gjenstander, dyr eller mennesker. Det viktigste symptomet på denne lidelsen er et overdrevent og urimelig ønske om å unngå det fryktede stimulus. Når frykten er utenfor egen kontroll, og hvis frykten forstyrrer dagliglivet, kan kriteriene for en diagnose på en av angstlidelsene være oppfylt.[1]

Fobier forklares innen læringspsykologi med det somkalles nøytrale-, ubetingede-, og betingede stimuli, som utløser enten betingede eller ubetingede responser. Et eksempel kan være en person som blir angrepet av en hund (det ubetingede stimulus) som reagerer med frykt (en ubetinget respons). Når dette skjer, vil det ubetingede stimulus (at en ble angrepet av hunden) bli betinget (lært), og til dette nå betingede stimulus vil en utvikle en betinget reaksjon. Dersom hendelsen har fått sterk nok betydning for denne bestemte personen, vil han eller hun utvikle en frykt, eller i noen tilfeller en irrasjonell frykt, for alle hunder.

Fobier er en vanlig form for angstlidelser. En amerikansk studie ved National Institute of Mental Health (NIMH) fant at mellom 8,7 og 18,1 % av amerikanere lider av en eller flere fobier.[2] Fordelt etter alder og kjønn fant studien at fobier var den vanligste psykiske lidelsen blant kvinner i alle aldersgrupper, og den nest vanligste lidelsen blant menn over 25 år.

Fobi blir generelt ikke satt som diagnose dersom symptomene ikke er spesielt plagsomme for pasienten, eller dersom det er sjelden at den fobiske reaksjonen utløses. For eksempel er det vanligvis ikke problematisk å ha edderkoppfobi dersom man bor i Norge. Hvis en fobi er definert som «svekkende for individet», så vil den kunne bli behandlet, etter å ha blitt vurdert i forhold til alvorlighetsgrad. En stor prosent av befolkningen er redde for å holde offentlige taler, som i alvorlighetsgrad kan variere fra mildt ubehag til en intens angst som hemmer alle sosiale sammenhenger.

Behandlingen innfører på en eller annen måte en erstatning for minnet som noe dødelig, til noe mer realistisk og rasjonelt basert. Den innfører også en erstatning for reaksjonen på hendelsen. I virkeligheten er de fleste fobier irrasjonelle i den forstand at de er antatt å være farlige, mens de i virkeligheten ikke på noen måte er truende for overlevelse.

Noen fobier er generert ut fra observasjon av en forelder eller et søskens reaksjon på aktuelt fobisk objekt. Observatøren kan da ta inn informasjon og generere frykt for dette objektet.

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Fobier er kjent som en følelsesmessig reaksjon innlært på grunn av vanskelige livserfaringer. Vanligvis oppstår fobier når frykt fremprovosert av en truende situasjon blir overført til andre liknende situasjoner. Den opprinnelige frykten kan ofte være fortrengt eller glemt. For eksempel kan overdreven ubegrunnet frykt for vann baseres på en opplevelse fra barndommen av nesten å ha druknet. Som en respons på dette forsøker den enkelte å unngå situasjonen i fremtiden, noe som reduserer angsten på kort sikt, men samtidig forsterker og opprettholder sammenhengen mellom fryktrespons og fobisk objekt.

Den anatomiske siden av fobier[rediger | rediger kilde]

Fobier er ofte knyttet til amygdala, et område av hjernen som ligger bak hypofysen i det limbiske systemet. Amygdala kan utløse utskillelse av hormoner som påvirker frykt og aggresjon. Når frykt- eller aggresjonsresponsen er iverksatt kan amygdala starte frigjøring av hormoner i kroppen for å sette kroppen i en "alarmberedskap" hvor man er klar til å bevege seg, løpe, slåss, etc.[3] Denne defensive alamrmberedskapen og responsen er i psykologi generelt omtalt som fight-or flight- (flykt-eller-slåss-) responsen.

Kliniske fobier[rediger | rediger kilde]

Psykologer og psykiatere klassifiserer de fleste fobier inn i tre kategorier[4][5], og ifølge den amerikanske psykiaterforeningens diagnosesystem "Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders", fjerde utgave (DSM-IV), er slike fobier ansett for å være subtyper av angstlidelse. De tre kategoriene er:

  • Sosial fobi – frykt som involverer andre mennesker eller sosiale situasjoner som prestasjonsangst, eller frykt for forlegenhet ved mulig vurdering/evaluering fra andre (som for eksempel å spise sammen med andre). Å overvinne sosial fobi er ofte svært vanskelig uten hjelp av behandling eller støttegrupper. Sosial fobi kan videre være inndelt i:
    • generalisert sosial fobi (også kalt sosial angstlidelse eller bare sosial angst) og
    • spesifikk sosial fobi, angst som utløses kun i bestemte situasjoner.[6] For eksempel kan en som lider av parurese finne det vanskelig eller umulig å urinere på offentlige toaletter med redusert privatliv. Dette er mer alvorlig enn ikke å like å gå på offentlige toaletter: når tilstanden (fobien) utløses kan personen fysisk ikke tømme blæren.
  • Spesifikke fobier – frykt for ett bestemt objekt, for eksempel edderkopper, slanger, hunder, vann, høyder, fly, osv. Mange mennesker har frykt for disse tingene, men i mindre alvorlig grad enn de som lider av spesifikke fobier. Mennesker med fobier unngår spesifikt objektet de frykter.
  • Agorafobi – en generalisert frykt for å forlate hjemmet eller et lite kjent "sikkert" område, og mulige panikkanfall som kan følge av denne frykten. Dette kan også være forårsaket av ulike spesifikke fobier som frykt for åpne plasser, sosial forlegenhet (sosial agorafobi), frykt for forurensning (frykt for bakterier, eventuelt komplisert ved tvangslidelse) eller PTSD (posttraumatisk stresslidelse) relatert til et traume som skjedde utendørs.

Fobier varierer i alvorlighetsgrad mellom individer. Noen mennesker kan ganske enkelt unngå fryktobjektet og lider av relativt mild angst i forhold til det de er redde for. Andre lider av alvorlige panikkanfall med påfølgende svært ubehagelige og funksjonsnedsettende symptomer. De fleste forstår at de lider av en irrasjonell frykt, men de blir maktesløse overfor den overveldende panikkreaksjonen som kommer.

Behandlinger[rediger | rediger kilde]

Ulike metoder hevdes å behandle fobier effektivt. Forventede effekter av forskjellige behandlinger kan variere fra person til person.

Noen terapeuter bruker virtuell virkelighet eller forestillingsøvelser for å desensitivere pasienter overfor det fryktede objektet. Dette er deler av systematisk desensitiviserings-terapi.

Kognitiv atferdsterapi (CBT) kan være nyttig behandling for fobier. Ved kognitiv atferdsterapi kan pasienten lære å forstå syklusen av negative tankemønstre, samt måter å endre disse tankemønstrene på. CBT kan gjennomføres i grupper. Gradvis desensitiveringsbehandling og CBT er ofte vellykket, forutsatt at pasienten er villig til å gjennomføre behandlingen og tåler et visst ubehag.[7][8] I en klinisk studie hadde 90 % av pasientene ikke lenger å en fobisk reaksjon etter vellykket CBT-behandling.[8][9][10][11]

«Eye Movement Desensitization and Reprocessing» (EMDR) har i kliniske studier vist seg å være effektiv i behandling av enkelte fobier. Hovedsakelig brukes EMDR til behandling av posttraumatisk stresslidelse, men behandlingen er også vist å være effektiv for å lette fobisymptomer etter et bestemt traume, for eksempel frykt for hunder etter å ha blitt bitt av en hund.[12]

Hypnoterapi kombinert med nevro-lingvistisk programmering (neuro-linguistic programming) kan også brukes til å fjerne assosiasjoner som utløser en fobisk reaksjon. Mangel på forskning og vitenskapelige tester svekker denne tilnærmingens status som en effektiv behandling for fobi.

Antidepressive medisiner som SSRI og MAO-hemmere kan være nyttige i noen tilfeller av fobi. Benzodiazepiner kan være nyttige i akutt behandling av alvorlige symptomer, men risikoen for uønskede bivirkninger (som avhengighet og toleranseutvikling) taler mot langsiktig bruk ved fobiske lidelser.[13]

Disse beskrevne behandlingsalternativene er ikke gjensidig utelukkende. Ofte kan en terapeut foreslå flere behandlinger.

Ikke-psykologiske forhold[rediger | rediger kilde]

Ordet "fobi" kan også betegne andre forhold enn frykt. Selv om for eksempel begrepet hydrofobi betyr frykt for vann, kan det også bety manglende evne til å drikke vann på grunn av sykdom, eller for å beskrive en kjemisk forbindelse som frastøter seg vann.

Ikke-klinisk bruk av begrepet[rediger | rediger kilde]

Det er mulig for en person å utvikle en fobi for nesten hva som helst. Navnet på en fobi inneholder vanligvis et gresk ord for hva pasienten frykter pluss suffikset -fobi. Få av disse tilstandene finnes i medisinsk litteratur. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er en «ikke-psykologisk» tilstand.

Termer for fordommer eller diskriminering[rediger | rediger kilde]

En rekke betingelser med suffikset -fobi kan først og fremst forstås som en negativ holdning til visse kategorier av mennesker eller andre ting, og brukes som en analogi med den medisinske bruken av begrepet. Vanligvis er disse typer «fobier» beskrevet som fordommer, hat, diskriminering, eller fiendtlighet mot målet for «fobien». Ofte er denne holdningen basert på fordommer og er et spesielt tilfelle av generell fremmedfrykt (xenofobi).

Gruppediskriminering er ikke en fobi i klinisk forstand. I motsetning til kliniske fobier som vanligvis er kjennetegnet av invalidiserende angst, har gruppediskriminering vanligvis røtter i sosiale relasjoner.

Nedenfor er noen eksempler:

  • Kjemifobi – fordommer mot kunstige stoffer til fordel av «naturlige» stoffer.
  • Ephebifobi – frykt eller avsky for ungdom.
  • Kristenfobi – frykt for kristendommen
  • Homofobi – frykt eller avsky for homoseksuelle eller homoseksualitet.
  • Xenofobi – frykt for fremmede eller det ukjente, noen ganger brukt for å beskrive nasjonalistiske politiske oppfatninger og bevegelser.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Edmund J. Bourne, The Anxiety & Phobia Workbook, 4th ed, New Harbinger Publications, 2005, ISBN 1-57224-413-5.
  2. ^ Kessler et al., Prevalence, Severity, and Comorbidity of 12-Month DSM-IV Disorders in the National Comorbidity Survey Replication, juni 2005, Archive of General Psychiatry, Volume 20
  3. ^ Winerman, Lea. "Figuring Out Phobia", American Psychology Association: Monitor on Psychology, August 2007.
  4. ^ AllPsych Journal | Phobias: Causes and Treatments
  5. ^ NIMH - The Numbers Count: Mental Disorders in America
  6. ^ Crozier, W. Ray, Alden, Lynn E. International Handbook of Social Anxiety: Concepts, Research, and Interventions Relating to the Self and Shyness, s. 12. New York John Wiley & Sons, Ltd (UK), 2001. ISBN 0-471-49129-2.
  7. ^ Hall, Lynne L. Fighting Phobias, the Things That Go Bump in the Mind, , FDA Consumer Magazine, Volume 31 nr. 2, mars 1997.
  8. ^ a b Wolpe, Joseph (1958). Psychotherapy by reciprocal inhibition.. Stanford University Press. 
  9. ^ E. B., Foa; Blau, J. S., Prout, M., & Latimer, P. (1977). «Is horror a necessary component of flooding (implosion)?». Behaviour Research and Therapy (15), s. 397–402. 
  10. ^ Craske, Michelle; Martin M. Antony, David H. Barlow (2006). Mastering your fears and phobias,. US: Oxford University Press. ISBN 978-0195189179. 
  11. ^ Eysenck, Hans (1977). You and Neurosis. 
  12. ^ De Jongh A; Ti Broeke E; Renssen M R. (1999) «Treatment of specific phobias with Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR): protocol, empirical status, and conceptual issues.» Journal of anxiety disorders 1999; 13 (1-2) :69-85.
  13. ^ Stein, Dan J (16. februar 2004). Clinical Manual of Anxiety Disorders (1st utg.). USA: American Psychiatric Press Inc. s. 53. ISBN 978-1585620760. «Fears are common in children and adolescents. However, for some youth, these fears persist and develop into specific phobias. A specific phobia is an intense, enduring fear of an identifiable object or situation that may lead to panic symptoms, distress, and avoidance (e.g., fears of dogs, snakes, storms, heights, costumed characters, the dark, and similar objects or situations). Moreover, phobias can affect a youngster's quality of life by interfering with school, family, friends, and free-time. It is estimated that 5% to 10% of youth will develop a phobia before reaching the age of 16.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Anxiety – sitater
Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: anxiety – ordboksoppføring