Xenofobi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Xenofobi (av gresk ξένος (xenos), «fremmed», og φόβος (phobos),[1] «frykt»), eller fremmedfrykt, er betegnelsen på avsky, angst eller fobi for alt som er fremmed, utenlandsk eller annerledes enn det kjente.[2][3]

Xenofobi blir ofte brukt for å beskrive en frykt eller et fremmedhat mot det ukjente. Visse former for rasisme kan ha sitt utspring i fremmedfrykt. Denne frykten bunner ut i at elementene, mennesker, steder og skikker, innehar ukjente verdier som man har vanskelig for å forholde seg til. I så måte kan kjønnsdiskriminering ikke nødvendigvis betegnes som fremmedfrykt i en generell forstand, selv om enkeltmennesker kan ha reaksjoner overfor den andre gruppe utover hva det som er forventet av følelsesmessige eller institusjonaliserte reaksjoner.

Fremmedfrykt kan benyttes som beskrivelse av diagnostisert sykdom, men kan også benyttes som nedsettende betydning. Ordet har versert i både norske og utenlandske medier i debatten om den nye internasjonale politikken, der særlig USA har blitt kritisert. Argumentet kan knyttes opp til en fremvist større velvilje til å benytte fysisk makt enn å moderere egne verdier.

Begrepet, som en beskrivelse på grunnløs frykt eller hat mot fremmede eller utlendinger, ble dannet i årene 19001905.[4]

Typer fremmedfrykt[rediger | rediger kilde]

Mot befolkningsgrupper

Xenofobi knyttes i de facto diagnosestandarder til to undergrupper. Den første kjennetegnes ved fobi mot en befolkningsgruppe som ikke er regnet som en del av det offentlige samfunnet. Dette kan være immigranter, eller befolkningsgrupper som har vært der i århundrer. To eksempler kan være sigøynerhets og sameundertrykkelse i Norge. Slike holdninger kan ved både psykologiske og sosiologiske forklaringsmodeller føre til fiendtlige og voldelige handlinger. Dvergkasting har vært en mytisk underholdningssatire, mens folkemord og masseutryddelser er vår felles arv og skrekk.

Mot kulturer og religioner

Den andre formen for xenofobi er først og fremst kulturelt betinget. Fobiens mål er knyttet til fremmede kulturelle elementer. Alle kulturer er påvirket av ytre påvirkning og innflytelse, men kulturell xenofobi er ofte smalt rettet mot bestemte påvirkninger som betraktes som mer farlig eller skadelige enn andre.

Et eksempel på aggressiv xenofobi er Dreyfus-saken i Frankrike i tiden særlig mellom 1894 og 1906 hvor den franske offiseren Alfred Dreyfus ble uskyldig dømt for landsforræderi mens den egentlige årsaken var ekstrem antisemittisme og jødehat. Blant Dreyfus' motstandere var Édouard Drumont. Hans bok La France Juive («Det jødiske Frankrike») angrep rollen som han mente alle franske jøder hadde, og agiterte for å stenge dem ute fra samfunnet. Hans avis La Libre Parole hadde samme synspunkt. Drumont tiltrakk seg mange tilhengere. Drumont kan oppfattes som en av de første som forfektet et fascistisk jødehat, selv om han døde før ideologien var etablert.[5] Dreyfus-saken er ingen isolert hendelse. Eksempelvis i forbindelse med Israels krigføring i Gaza årsskiftet 2008/2009 kom det til voldelige demonstrasjoner i Oslo. I noen av demonstrasjonene kom klassisk jødehat til syne.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oxford Standard English Dictionary (OED). Oxford Press, 2004, CDROM version.
  2. ^ «Xenofobi», Bokmålsordboka
  3. ^ «Xenofobi», Alt Om Helse
  4. ^ «Xenophobia», Dictionary.reference.com
  5. ^ Keller, Adam (2. juni 2008): Drumont's Jewish disciple. Sitat: «In 1886 the French antisemite Edouard Drumont published 'La France Juive' (Jewish France), creating the false nightmarish image of a France dominated by Jews, and sowing the poisonous seeds which came to fruit when Vichy French officials collaborated in the mass murder of French Jewry.»
  6. ^ Meland, Astrid (19. januar 2011): «Ta ham! Jævla jøde!», Dagbladet

Se også[rediger | rediger kilde]