Hypofyse

Hypofyse
MeSH		Pituitary+Gland
TA98		A11.1.00.001
TA2		3853
FMA		13889

Hypofysen (glandula hypophyseos) er en liten indresekretorisk kjertel beliggende i sella turcica. Hypofysen er anatomisk og funksjonelt knyttet til hypothalamus. Hypofysen består av to deler; nevrohypofysen og adenohypofysen.

Anatomi

Hypofysen har to deler: forlappen (adenohypofysen) og baklappen (nevrohypofysen). Disse har helt separate funksjoner.

Forlappen (Pars distalis) består av endokrine celler og blodårer. Den mottar ikke direkte nervesignaler fra hypothalamus, men aktiveres av hormoner som sendes ut fra hypothalamus. Forlappen produserer syv ulike hormoner. Disse er: Adrenokortikotropt hormon (ACTH), thyroid - stimulerende hormon (TSH), luteiniserende hormon (LH), follikkelstimulerende hormon (FSH), prolaktin og veksthormon (GH). I tillegg produserer forlappen et syvende hormon kalt melanocytt-stimulerende hormon, men virkningen av dette hormonet er foreløpig ukjent.

Baklappen (Pars nervosa) består av nervefibre, gliaceller og blodårer, og er en del av sentralnervesystemet. Den har ingen hormonproduserende celler. Baklappens hormoner utskilles fra endene til nervefibre med cellekropp i hypothalamus. Hormonene som utskilles fra baklappen er vasopressin og oxytocin. Begge disse sirkulerer i blodet i oppløst form, med en plasmahalveringstid på 3-5 minutter.

Hypofysesykdommer

• Prolaktinomer
• Veksthormonproduserende svulster
• ACTH-produserende svulster
• Hypofysesvikt
• Ikke-hormonproduserende hypofyseadenomer
• Kraniofaryngeom, meningeom
• Diabetes insipidus

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.