Korsedderkopp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Korsedderkopp
Korsedderkopp
Vitenskapelig(e)
navn
:
Araneus diadematus
Clerck, 1757
Norsk(e) navn: korsedderkopp
Hører til: Araneus
hjulspinnere
Entelegynae,
Neocribellata,
edderkopper
Habitat: gressenger, busker og kratt
Utbredelse: Europa, Nord-Amerika
vanlig i Norge
Araneus diadematus.

Korsedderkopp er en av de mest kjente av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Den er vanlig i Vest-Europa og Nord-Amerika. I Norge er den vanlig og finnes i hele landet.

Den kan være ganske fargevariabel, her er korsmerket nesten usynlig.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Korsedderkopp er en ganske stor og kraftig bygd edderkopp, opptil 20 mm lang (kroppens lengde). Kroppen er todelt, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, med et karakteristiske mønster. Fargen kan variere fra veldig lys gul til veldig mørk grå, men alle har fem eller flere hvite prikker på ryggen, som danner et kors, herav kommer det norske artsnavnet. De hvite prikkene er forårsaket av celler fylt med guanin, et biprodukt av proteinstoffskifte. Den er noe fargevariabel og enkelte har et mindre kontrastrikt mønster. Hodet har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden.

Beina er middels lange og ganske kraftige, med lyse og mørke ringer. Det tredje beinparet hos korsedderkoppen er spesialisert for å hjelpe til med å spinne hjulnett. De brukes også til å forflytte seg rundt på nettet uten å bli sittende fast. Disse beina er bare nyttig på nettet, på bakken er de av lite verdi.

Den kan forveksles med Araneus marmoreus og muligens Araneus quadratus. Bakkroppens form kan være nyttig for å skille den fra A. marmoreus, som har en bakkropp som er tjukkest på midten. Korsedderkoppens bakkropp er alltid bredest lengst framme.

Byttet pakkes inn i silkespinn. Dette er en av stikkevepsene. Legg merke til korset som har gitt den navnet.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Denne arten er vanlig i hager og nær hus, men kan finnes i mange andre miljøer også, bare det finnes vegetasjon som den kan feste nettet sitt til. Korsedderkopper lager lyd når de føler seg truet. Da dette vanligvis er et passivt dyr, er det vanskelig å provosere den til å bite. Hvis den biter, er bittet bare litt ubehagelig og helt harmløst for mennesker.

Nettet spinnes av de større hunnene som vanligvis henger på nettet med hodet ned, mens de venter på at et bytte skal sette seg fast. Byttet blir da hurtig fanget og pakket i silkespinn før det etes. Korsedderkopper eter nettet sitt hver natt sammen med mange av de små insektene som blir fanget i det. Dette kan de gjøre på få minutter. Neste morgen spinner de et nytt nett.

Den mye mindre hannen tilnærmer seg hunnen forsiktig for å parre seg. Hvis han ikke er forsiktig nok, kan han bli spist av henne.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Araneus diadematus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Araneus diadematus – detaljert artsinformasjon