Nevrolingvistisk programmering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.
Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.

Nevrolingvistisk programmering (NLP) er ment bygget opp rundt nevrologi, lingvistikk og programmering. Den nevrologiske delen representerer først og fremst sansene og hvordan vi danner meninger og handler på bakgrunn av disse meningene. Den lingvistiske delen ordner tanker, adferd og kommunikasjon med andre. Programmeringen består i at vi kan organisere ideer og handling for å produsere resultater. (O'Connor, Seymour; 1993)

Innenfor NLP ligger det økologiske forutsetninger for bruk av teknikker og beskrivelser av hvordan man kan få bedre kontakt med seg selv og andre gjennom interaksjon. NLP er en modell for handling, kommunikasjon og programmering av egen og andres nevrologi gjennom bevisst verbalt og ikke-verbalt språk. NLP følger ikke vanlig grammatikk, men en transformativ grammatikk som Noam Chomsky var opphavsmann til.

Innhold

[rediger] NLP-utdanning og trening

NLP er praksis og trening. For å bli en god NLP-praktiker kreves øvelse, det er ikke nok å bare lese bøkene.[trenger referanse] Det er også slik at man trenger å holde NLP-en ved like, akkurat som man trenger å trene fotball for å ha dribleferdighetene intakt.[trenger referanse] Det finnes mange forskjellige NLP-skoler i Norge, og en del treningsgrupper som ikke er forbundet med skoler.

For å bli en NLP-praktiker må man gjennomføre NLP-kurs hos en sertifisert NLP-trener.[trenger referanse] NLP-skolene kan ha trenere som er fra forskjellige sertifiseringsorganisasjoner. Organisasjonene setter krav til innhold i kursene NLP-praktiker, NLP master-praktiker og NLP-trener. Dette er for å tilstrebe omtrent lik standard for alle praktikere. I en av de eksterne lenkene som er vedlagt artikkelen (Who owns NLP) kan det imidlertid se ut som det foregår en disputt om NLP som trademark.

[rediger] Historie

I NLPs tidlige historie (rundt 1975) begynte Richard Bandler og John Grinder å modellere Fritz Perlz, Virginia Satir og Milton Erickson, og de utga også hovedverkene i NLP. Modellering er det viktigste elementet i NLP, det er selve grunnpilaren som resten av teknikkene er basert på. Prosessen i modellering er viktigere enn innholdet, i prosessen er NLP like mye epistemologi som teknikker, modeller og forståelse.[trenger referanse]

NLP har vært i endring siden 1975. Noen av de store endringer har vært Tad James med sin Time Line Therapy og Robert Dilts med blant annet Nevrologiske nivåer og Sleight of Mouth.

I 1985 ble Time Line Therapy (tidslinjeterapi) skapt. Opphavsmannen var Tad James. Han tilførte en terapeutisk prosess til et konseptet om et internt system for lagring av minner. Resultatet var en samling teknikker som produserte langsiktige transformasjoner raskt, raskere enn Brief Therapy.[trenger referanse]

Overbevisninger og trossystemer har vært Robert Dilts tema innen NLP siden 1990. Med bøkene «Changing Beliefs with NLP» (Dilts, 1990) og «Beliefs Pathway to Health and Well-Being» (Dilts, Hallbom & Smith, 1990) startet prosessen med å finne ut hvordan overbevisninger fungerte. I 1999 ble språket hovedkomponenten i arbeidet til Robert Dilts, med utgivelsen av boken Sleight of Mouth.

Mangelen på vitenskapelig støtte for den påståtte effektiviteten av NLPs prosesser, prinsipper og utvalg av andre årsaker, har ført til at forskere som Eisner (2000), Lilienfeld et al (2003), Helisch (2004), Williams et al (2000) og Drenth (2003) konkluderer at NLP er en pseudovitenskap.[trenger referanse]

[rediger] NLP: forutsetninger og epistemologi

Forutsetningene for NLP er grunnregler for at tankegangen skal bli riktig for de modeller og teknikker som er brukt, og selvfølgelig også gode retningslinjer for god adferd blant medmennesker.[trenger referanse]

[rediger] Kartet er ikke terrenget

«The map is not the territory; the word is not the thing defined.» Uttrykt av Alfred Korzybski, opphavsmannen til Generell semantikk. Også Gregory Bateson postulerer at det er ikke noe som heter objektiv erfaring, den subjektive erfaring vil aldri kunne lære hele den objektive verden.

Enhver persons modell av verden er subjektiv, den er forskjellig fra andre personers modeller. En person kan ha flere modeller av verden, tilpasset de kulturer som personen inngår i. De brillene en person ser verden med, endrer personens oppfatning av verden. Respekt for andre menneskers unike modell av verden gir respekt tilbake, og er fundamentet for gode relasjoner. Dette gjelder for all kommunikasjon. Forsvinner respekten, forsvinner også kommunikasjonen.

[rediger] Handling uten skyld og skam

Brillene en person ser verden med kan forårsake irrasjonell handling i forhold til en spesiell sosial posisjon og situasjon. Denne handlingen fører til uhensiktsmessige hendelser, og man kan tilpasse adferden for å oppnå mer hensiktsmessige hendelser. Endring av en handling kan gi andre resultater uten at man trenger å lete etter negative faktorer som skyld eller skam. En handling kan bedømmes av andre mennesker som gal eller uhensiktsmessig, men for gode relasjoner er det er kun viktig at personen selv evaluerer sine egne erfaringer. Alt annet blir et moralsk spørsmål.

[rediger] Systematisk handling

Prosessene som foregår i et menneske og mellom mennesker og deres omgivelser er systematiske, sier Bateson i Mind and Nature. Når vi først har lært en adferd, har vi tendens til å holde oss til det vi kjenner best.

[rediger] Økologisk handling

I systematisk handling lager vi forbindelser mellom mennesker som kan være mer eller mindre økologiske. Akkurat som i naturen er det elementer av konkurranse i relasjonene mellom mennesker. Symbiose gir bedre gevinst enn kortsiktige resultater eller ingen gevinst, andre posisjoner mellom mennesker kan gi symbiose, man trenger ikke tenke på å vinne/tape.

[rediger] Adferd og positiv intensjon

Dypt forankret i mennesket er det en kobling mellom det kroppslige, det mentale og det sjelelige. Disse forbindelsene er ubevisste og håndterer detaljene i all vår bevisste adferd. Virginia Satir mente at hvis man gravde dypt nok i et menneskes intensjon, ville man finne en persons positive intensjon, uansett hvor negativ handlingen var.

[rediger] Respons, kommunikasjon og prosess

I all kommunikasjon er feedback det som er forstått. Representasjonen av feedback via fysiologi og sanser kan gi et godt grunnlag for å forbedre kommunikasjon. Kommunikatoren er den som har ansvaret for å justere sitt budskap, slik at feedback samsvarer med budskap.

[rediger] Adferd og situasjon

All adferd er resultatet av en internalisert tilstand. Samme adferd kan ha forskjellige betydninger i forskjellige situasjoner. Hvordan vi velger å representere situasjonen sansemessig (strategier) er systematisk ordnet med eksisterende vaner. Representasjon i en situasjon kan være uhensiktsmessig, men vellykket en annen situasjon.

[rediger] Velformede, verbale uttrykk

Vi har ubevisst kompetanse til å vite hva en velformet språklig respons er, og vi har evne til å avsløre generaliseringer, forvrengninger og utelatelser av virkeligheten. Alle verbale responser er ubevisste og bevisste på samme tid, og mennesker har både fleksibilitet og ressurser til å øke valgmulighetene.

[rediger] Språk kan være begrensende

Overbevisninger om språklige uttrykk som er mindre presise enn virkeligheten, kan være begrensende hvis man holder de for å være sanne utover all rimelighet.

[rediger] Ressurser og læring

Mennesket har evne til å lære bevisst, Tad James hevder at all læring er ubevisst. Det er synlig i ubevisst adferd som er naturalisert fra venner og familie.

[rediger] Modellene

Ankring er et sett med metoder som utnytter de nevrologiske endringer i kroppen til å huske og reagere på stimuli, akkurat som hundene til Pavlov. En annen tilgangsmetode er gjennom submodaliteter, her kan en endre dimensjonene av hvordan en oppfatter en situasjon, og få den til å bli en helt annen. På denne måten kan man få minnet om et dårlig kjæresteforhold til å bli som et lykkelig bryllup, bare ved å endre på dimensjonene til de sansemessige inntrykkene.

I NLP skilles det mellom overflatestruktur og dybdestruktur i språket. Siden vi generaliserer, utelater og forvrenger handling, steder, navn, ting etc., så bruker vi til daglig et språk som er svært overflatisk. Metamodellen er en modell som utfordrer denne overflatiske meningen i setninger, og er med på å hjelpe til å stille riktige spørsmål for å gjenopprette dyp struktur. Men den kan også brukes andre veien til å påvirke og manipulere, det er kun et kraftig verktøy. I Milton Ericksons hypnosetype blir språket brukt på en måte som gir alternative overflatestrukturer, slik at en sitter igjen med flere valg enn før, altså mer fleksibilitet.

Sosialt sett bruker oppfattelsen posisjoner til å vurdere helhetsbildet. Disse posisjonene hjelper praktikeren til å se helheten i kontekst og situasjon. Det er fire slike posisjoner. Opprinnelig var det 3 men så la Robert Dilts til den fjerde oss/dem-posisjonen.

Innenfor forhandling kan en med god økologi med partene bruke reframing til å endre på mening og kontekst. I kontekst- og innholdsreframing kan en endre rammene for forhandling, en rammeendring kan gi flere eller færre muligheter i situasjonen og er svært nyttig når forhandling står stille. I terapi er seks-stegs rammeendring mye brukt for å endre på vaner.

I alle NLP-formater er rapport med andre og rapport med det man driver på med det viktigste! Symptomer på mangel på rapport er betydelig mer negativt enn ved rapport, og svært individuelt og situasjonsavhengig.

[rediger] Teknikkene

  • Assosiasjon- og dissosiasjonsteknikk
  • Opprettelse av rapport, vedlikehold av rapport, speiling, møte og lede, overlapping og oversetting
  • Submodalitetsteknikker, utløsning
  • Avdekke og bygge strategier
  • Ankringsteknikker. Stabling, kjeding og kollapsing av ankre
  • Forankre ressurser, ressurstilføring
  • Rammeendring, opp og ned i logiske nivåer og språk
  • Utfordre generaliseringer, utelatelser og forvrenginger
  • Danne metaforer
  • Sekstrinns reframing
  • Utløse godt formulerte mål, oppbygging av målet fra nå
  • Reframing og konfliktløsning
  • Fobi-teknikken
  • Circle of Excellence
  • Modellering
  • Endre personlig historie
  • Swish Pattern

[rediger] Diverse kritikk

Opprydning: Det har blitt foreslått at informasjonen i denne artikkelens «kritikk»-avsnitt blir flettet inn andre avsnitt slik at man får en mer objektiv fremstilling av temaet. (Diskuter)

[rediger] Ingen vitenskap

Winkin refererer NLP til vitenskap om egen aktivitet utelukkende for å få økt anseelse. Han mener også at NLP er like langt fra vitenskap som astrologi er det fra astronomiens ståsted. (Winkin 1990 [1])

Psykolingvisten Willem Levelt sa i 2003: "NLP er ikke informert om lingvistisk litteratur, den er basert på vage innsikter som gikk ut på dato for lenge siden" Oversatt fra nederlandsk.(Drenth 2003) [2] / (på nederlandsk:) [3]

[rediger] NLP i forretningssammenheng

NLP bruker blant annet intense psykologiske konfrontasjonsmetoder i forretningssammenheng. (Singer 1995) [4].

Hardiman påstod i 1994 at NLP ikke kan tas på alvor i arbeidssamennheng (Hardiman 1994, Summers 1996.

[rediger] Påstander fra den tyske utdanningministeren

Den tyske utdanningsministeren forbød bruken av NLP i skolevesenet fordi han mente at det hadde så mange likhetstrekk med scientologi. («So hat das Bildungsministerium des nördlichsten Bundeslandes in einem Rundbrief an alle Schulen untersagt, NLP wegen seiner Nähe zu Scientology, des unklaren pädagogischen und psychologischen Überbaus und der Möglichkeit des Mißbrauchs anzuwenden.» fra [5].)

[rediger] Referanser

  • O'Connor og Seymour: Introducing Neuro-Linguistic Programming. 1993.
  • (fr) Winkin, Y: Eléments pour un procès de la P.N.L. , MédiAnalyses, no. 7, septembre, 1990, s. 43-50.
  • (en) Drenth, J.D. (2003): Growing anti-intellectualism in Europe; a menace to science. Studia Psychologica 45: s. 5-13.
  • (en) Singer, Margaret (1995). Cults in Our Midst : The Continuing Fight Against Their Hidden Menace, New York, NY: Jossey Bass. [ISBN 0-7879-6741-6].
  • (en) Hardiman (1994) NLP background and issues. Industrial relations review and report No 560 May
  • (en) Summers, Lynn. (Jan 1996) Training & Development. Alexandria, VA: American Society for Training & Development: Vol. 50, Iss. 1; pg. 30, 2 pgs
  • Michael Sommer "Esoterischer Spuk oder effektive Lehrmethoden?

NLP und andere Psychomethoden erfreuen sich auch in der Weiterbildung wachsender Beliebtheit" i Erwachsenenbildung. Vierteljahresschrift für Theorie und Praxis. Hrsg.: Katholische Bundesarbeitsgemeinschaft für Erwachsenenbildung. Heft 2/98, S. 70-72. [6]

  • (en) Novopashin, A: "Totalitarian Sects and the Democratic State" (2004) International Conference in Novosibirsk: 9-11 November 2004
  • (en) Michael D Langone (red): Recovery from Cults: Help for Victims of Psychological and Spiritual Abuse, New York, NY: W W Norton & Company, 1993.

[rediger] Anbefalt lesing

  • O'Connor, Joseph: NLP i Teori og Praksis. 2002
  • O'Connor og Seymour: Introducing Neuro-Linguistic Programming. 1993.
  • Bandler, Richard: Using Your Brain. 1985.
  • Andreas, Steve and Faulkner, Charles: NLP The new technology of achievement. 1994.

[rediger] Hovedverkene

  • Bandler og Grinder: The Structure of Magic Vol. I 1975.
  • Bandler og Grinder: The Structure of Magic Vol. II 1976.
  • Bandler og Grinder: Patterns of the Hypnotic Techniques of Milton H. Erickson.M.D., Vol. I. 1975.
  • Bandler og Grinder: Patterns of the Hypnotic Techniques of Milton H. Erickson.M.D., Vol. II. 1976.
  • Bandler og Grinder: Frogs Into Princes. 1979.
  • Dilts, Grinder, Bandler, DeLozier: Neuro-Linguistic Programming Vol. I. 1980.
  • Bandler og Grinder: Reframing. 1982.
  • Bandler, Richard: Using Your Brain. 1985.
  • Bandler, Richard: Changing With Families. 1976.

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Nevrolingvistisk_programmering»
Personlige verktøy
Opprett en bok