Høy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Høy til tørk i høysåte eller høystakk, fra Romania.
Høyonn i Russland tidlig på 1900-tallet.

Høy er tørket gress og andre engvekster. På bondegårder brukes høy hovedsakelig til mat for hest og ku og sau.

Produksjon av høy[rediger | rediger kilde]

Gresset blir produsert ved at det dyrkes ute til det tas inn i høyonna. Under tørking kan gresset enten ligge på bakken eller bli hengt opp på en hesje. Etter mekaniseringen av landbruket er hesjing blitt sjeldnere. Det tørre høyet blir presset til høyballer eller kjørt inn med høysvans eller selvlesservogn.

Det er stadig vanligere at fortørket gress blir pakket i rundballer. Det også vanlig at gress blir lagt i en gressilo (silofór). Silofór er tilsatt ensileringsmiddel mens rundballer kun er fortørket gress luftett pakket i plast.

Hesjing og høykjøring i Norge før[rediger | rediger kilde]

Høy-kvaliteter[rediger | rediger kilde]

Best kvalitet på vanlig tørt høy får man ved å tørke høyet på låvetørke. Tørket høy er lagringstørt med et vanninnhold lavere enn 18% vann. Fortørkingen av høy ute gjøres til høyet har maksimalt 40-45% vann. Man vil da høre at gresset får «høylyd» eller «krisler» når det håndteres. Kort fortørk ute gir høyet gode hygieniske egenskaper som fin grønn farge og god lukt.

Statens Fagtjeneste for Landbruket (nedlagt i 1994) utarbeidet kvalitetsklasser på høy basert på en skala (H-klassifisering) fra 1 (best) til 5 (uegnet til fóring). Klassifiseringen ble foretatt etter laboratorieanalyser. Klassifiseringssystemet er fortsatt i vanlig bruk selv om det kun klassifiserer høyet etter energiinnhold. Klassifiseringen avgjør ofte prisen på høyet. Dagens høyanalyser gir opplysning om en rekke næringsstoffer i tillegg til energiinnhold.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Hay – bilder, video eller lyd


landbrukstubbDenne landbrukrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.