Løe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gamleløen på Hushaugen, KleppeAskøy, er bygget med grindverk. Løen ble revet da Kleppe skole ble bygget ut i 2006

Løe er en bygning til lagring av høy eller annet tørrfor til husdyr, og for lagring av korn før det blir tresket. Fra gammelt av var det mange løer på en gård, hver med sitt formål. I dag kan begrepet løe brukes om et rom til å lagre for i en større driftsbygning, og det kan brukes som navn på hele bygningen.

Å lø betyr å stable (opp), f.eks ved, stein, stråfôr eller korn.

Kornløer, forløer og uteløer[rediger | rediger kilde]

I det førindustrielle jordbruket hadde gården mange hus, og det kunne være mange løer i et tun og på en gård. Den store løa i gårdstunet var først og fremst for å lagre kornnekene fram til treskinga. Kornløa kunne den også kalles. Bare i den grad det var plass ble denne løa også brukt til å lagre for. Det var som regel egne forløer – noen plassert i tunet, andre var uteløer og plassert vidt omkring i gårdens utmark, på setra, i skogen eller på fjellet. I tunet kunne det være spesielle løer for høy hestene skulle ha i våronna.

Løa og låven[rediger | rediger kilde]

Det er i dag vanlig å forveksle betegnelsen løe med låve. Låven var først og fremst stedet man tresket korn. Låven kunne også være et eget hus. I nyere tid har både løa og låven blitt rom i gårdens store driftbygning, og denne bygningen kan kalles både uthus, løe, låve eller fjøs.

Gresset ble slått og tørket ute og transportert til løa som tørrhøy med hest og kjerre eller på rygg.

Sulteforing og forrasjonering[rediger | rediger kilde]

I nyere tid ble løa plassert lett tilgjengelig for den som skulle hente høy til dyra. Slik var det ikke nødvendigvis i eldre tid. Mange steder i landet var sulteforing av dyra i vintersesongen en realitet. Uansett gjaldt det å rasjonere høyet ut i passelige porsjoner. Nappekroken var et viktig redskap i løa; den ble brukt til å dra høyet løs, og høystålet skulle hele tiden ha loddrett kant. På den og den dato skulle man ha kommet så og så langt av høyavlingen. Det gjaldt å ha kontroll om foret skulle vare til dyra kunne slippes ut.

Nye typer husdyrfor[rediger | rediger kilde]

Bruken av tørrhøy har minsket i norsk landbruk de siste 50 år. Etter krigen ble det etterhvert vanlig med ensilering, dvs. nedlegging av utørket høy blandet med silosyre i et rørformet loddrettstående bygg som kalles en silo.

Etter ca. 1990 er siloene avløst av rundballene som består av nyslått gras (høy) som rulles i plast sammen med silosyren. Rullen tettes og lagres ute til senere bruk.

Løa i nordisk kulturlandskap[rediger | rediger kilde]

Norge er et land der tilnærmet alt husdyrhold var basert på innsamling av vinterfor og inneforing av dyra. Derfor var lagerrom til for en nødvendighet, og løene ble en dominerende bygningstype i det norske kulturlandskapet. Det gjaldt både de små forløene og de store driftsbygningene.

I dag forfaller både store og små løer fordi det ikke lenger er bruk for dem. Det gjelder enten gården fremdeles drives, eller den er nedlagt. Gamle løer er å betegne som kulturminner, og de forteller en historie om hvordan bønder og andre skaffet vinterfor til husdyra.

Løe og låve finnes i mange ulike varianter med hensyn til arkitektur og konstruksjonsteknikk overalt hvor korndyrking og/eller husdyrhold dominerer i jordbruket.

Store og små løer og låver fra mange land[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Barns – bilder, video eller lyd