Blomberg-Fritsch-affæren
Blomberg-Fritsch-affæren (også kjent som Blomberg-Fritsch-krisen) var to sammenhengende skandaler i begynnelsen av 1938 som førte til at de tyske væpnede styrkene (Wehrmacht) ble underlagt Adolf Hitler. Som det fremgår av Hossbach-protokollen, hadde Hitler vært utilfreds med disse to høyest rangerte militærsjefene og anså dem for å være for nølende overfor de krigsforberedelsene han forlangte.
Innhold |
[rediger] Blombergs ekteskap
Affæren begynte etter at en politimann meddelte at den unge brudgommen, krigsminister Werner von Blomberg giftet seg den 12. januar 1938, med en kvinne som tidligere hadde posert for pornografiske bilder, og som følge av dette ikke hadde et rent rulleblad. Dette var en overtredelse av den offiserskodeksen som Blomberg selv hadde utarbeidet, og kom som et sjokk for Hitler. Lederen av Luftwaffe, Hermann Göring, hadde vært Blombergs forlover og Hitler hadde selv vært vitne til dette. Hitler ga Blomberg ordre om å få ekteskapet annullert for å unngå skandale og bevare hærens ære. Blomberg avviste Hitlers ordre, og da Göring truet med å offentliggjøre hans kones fortid, tok han sin avskjed 27. januar 1938.
[rediger] Fritsch
Begivenhetene i forbindelse med Blombergs ekteskap inspirerte Hermann Göring og Heinrich Himmler til å arrangere en tilsvarende affære for den øverstkommanderende Werner von Fritsch. Göring ønsket ikke at Fritsch skulle etterfølge Blomberg og dermed bli hans overordnede. Himmler ønsket å svekke Wehrmacht og dets fortrinnsvis aristokratiske ledere, for å kunne styrke sitt Schutzstaffel og spesielt Waffen-SS som en konkurrent til den vanlige tyske hæren.
Noen få dager senere ble Fritsch beskyldt for å være homoseksuell av Himmler og SS. En politirapport ble fremskaffet, som Gestapo allerede hadde vist Hitler i 1935. Dengang hadde Hitler avvist rapporten og beordret en destruksjon av den.
Det hevdes[1] at Fritsch ble oppfordret til å gjennomføre et militærkupp av general Ludwig Beck, men det avslo han og tok sin avskjed 4. februar 1938. Han ble etterfulgt av Walther von Brauchitsch, som Fritsch selv hadde anbefalt til posten.
[rediger] Reorganisering
Hitler utnyttet situasjonen til å overføre krigsministerens oppgaver til en ny organisasjon Oberkommando der Wehrmacht eller OKW og Wilhelm Keitel, som ble den nye lederen av OKW den 4. februar 1938.[2] Dette svekket den tradisjonelle Oberkommando des Heeres, eller OKH, som nå ble underlagt OKW.
Hitler utnyttet også situasjonen til å skifte ut mange generaler og ministre med folk som var enda mer lojale overfor ham, og overtok dermed i større grad den faktiske kontrollen med Wehrmacht som han allerede formelt hadde kommandoen over. Noen av de høytstående militære lederne protesterte mot disse endringene, ikke minst generaloberst Ludwig Beck som sendte rundt et protestskriv som var underskrevet av generaloberst Gerd von Rundstedt og andre.
[rediger] Oppfølgning
Det ble snart kjent at anklagene var falske – politirapporten dreide seg om en med et lignende navn: Rittmeister Frisch. Himmler hentet deretter frem et vitne som støttet anklagen. Wehrmacht krevde at en æresdomstol bestående av offiserer gjennomgikk Blomberg-Fritsch-affæren som den var blitt kjent som. Møtene foregikk under ledelse av Hermann Göring personlig.
Himmlers vitne hevdet å gjenkjenne Fritsch som en offiser han hadde sett i en homoseksuell handling med en mann.[3] Vitnet, en mann ved navn Otto Schmidt, viste seg å være en prostituert fra München med et langt rulleblad som var blitt bestukket til å støtte anklagen – hans største kriminelle aktivitet hadde bestått i å utspionere og utpresse homoseksuelle.
Medlemmene av det tyske offiserskorpset var sjokkerte over mishandlingen av Fritsch, og i det neste møtet kunne Himmler, Göring og selveste Hitler ha kommet under press fra dem. Den vellykkede annekteringen av Østerrike (Anschluss) kort tid etter, lukket munnen på disse kritikerne. Generaloberst Beck tok sin avskjed 18. august 1938 og generaloberst Rundstedt fikk tillatelse til å ta sin avskjed i oktober 1938.
[rediger] Frifinnelse
Vitnet mot Fritsch trakk senere sin beskyldning tilbake, men ble myrdet. Fritsch ble frikjent 18. mars, men skaden på hans navn hadde allerede skjedd. Han ble aldri gjeninnsatt som øverstkommanderende.
Bundet av deres personlige ed til Hitler fra 1934, som ironisk nok var beordret av Blomberg), tok mange medlemmer av Wehrmacht aldri konsekvensen av deres følelse av ubehag over denne hendelsen. Fra nå av var hæren et forholdsvis trofast redskap for Hitler, noe som helt til slutt førte til begges ødeleggelse.
[rediger] Referanser
- ^ Wheeler-Bennett, Nemesis, s. 369
- ^ Keitel hadde ifølge sine erindringer møtt Hitler 26. januar 1938 for å diskutere Blombergs etterfølger. Ifølge erindringene viste Hitler ham anklagen mot Fritsch etter den tyske straffelovs § 175 og forklarte at tross hans forsøk på å dempe ned saken, hadde saken nå kommet frem. Se In the Service of the Reich Irving s. 51
- ^ Hans Gisevius To the Bitter End, s. 229
[rediger] Eksterne lenker
- Die Fritsch-Blomberg-Affäre (tysk)
