Duncan I av Skottland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Duncan I
Konge av Skottland
Duncan I av Skottland
Navn: Donnchad mac Crínáin
Regjeringstid: 10341040
Født: 15. august 1001
Død: 15. august 1040, Pitgaveny, når Elgin, gravlagt på Iona(?)
Foreldre: Crínán av Dunkeld
prinsesse Bethoc av Skottland
Ektefelle‍(r): ukjent
Barn: Malcolm III
Donald Bein

Duncan I av Skottland (gælisk Donnchad mac Crínáin, født 15. august 1001, død 15. august 1040) var skottenes konge, sønn av Crínán av Dunkeld, lekmannsabbed av klosteret i Dunkeld og prinsesse Bethoc av Skottland. Han ble konge i Skottland ved å etterfølge sin farfar Malcolm II av Skottland i 1034 etter tidligere å ha styrt som rex Cumbrorum (småkonge) over kongedømmet Strathclyde. Hans overtagelse av tronen sies å ha vært det første eksempel i Skottland hvor tronen ble arvet i direkte linje, i motsetning til det gamle gæliske system, tanisteri, hvor kongen valgte sine etterfølger uten hensyn til familiebånd.

Duncan var også kjent som Duncan den nådige, men det er tittel som ikke var dekkende i alle sammenhenger. Hans følelseskalde holdning for politiske spørsmål gjorde ham upopulær blant folk og hos adelen. Duncan var ingen sterkt hersker, og han er hovedsakelig kjent i dag via sin forbindelse med kong Macbeth som ble gjort udødelig av William Shakespeare, skjønt for de gale årsaker. Striden mellom disse angikk nok hvem som skulle kunne kreve den skotske tronen. Detaljene er derimot svært uklare, og det eneste fakta som kan bli slått fast med sikkerhet er at Duncan ble drept i et slag av Macbeth. Det skjedde i nærheten av Elgin, Moray den 15. august 1040.

Året før, i 1039, marsjerte Duncan sørover med hæren sin for beleire Durham i Northumbria, men ble beseiret og påført store tap. Han forsøkte også å ta kontroll over Moray, men ble beseiret to ganger av Torfinn den mektige, sønn av jarlen av Orknøyene, før han ble drept i et slag mot Macbeth og senere begravet på Iona.

Detaljer om hans øvrige liv blir stadig diskutert blant historikerne. Den skotske kongeliste, Scottish Regnal List I, kaller hans kone for Suthen, mens John av Fordun nevner henne som en slektning av den danske «Sigurd Bjørnsson» eller «Sigurd Danske», forvansket til Siward av Northumbria, jarl av Northumbria, og i Storbritannias offisielle kongeliste slås det fast at hun var Siwards kusine.

To av Ducans sønner, Malcolm III Canmore og Donald Bane ble begge konge av Skottland. En annen sønn, Máel Muire, ble far til Matad, mormaer av Atholl, og dennes sønn, Harald Maddadsson, halvt norsk på morsiden, styrte senere Orknøyene som norrøn jarl.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Ulster-annalene
  • Anderson, Alan. Early Sources of Scottish History, 2 vols.
  • Anderson, Marjorie. Kings and Kingship in Early Scotland.
  • Encyclopædia Britannica, Eleventh Edition