Tanisteri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tanisteri (engelsk tanistry, fra skotsk gælisk tana, herredømme) er en tronfølgeordning som ble brukt av flere keltiske stammer. Klanens høvding eller konge ble valgt blant overhoder for de forskjellige familiene, og utnevnt av en forsamling. Etterhvert utviklet dette seg til at kongen utpekte en etterfølger, uten å måtte ta spesielle hensyn til familiebånd. Det skotske dynastiet Alpin holdt seg strengt til reglene fram til 1034, og brukte dem i en mer utflytende form fram til dynastiets fall i 1058. Det neste dynastiet, Dunkeld, avskaffet ordningen og innførte arverett for kongens førstefødte sønn.

I den skotske adelen beholdt man ordningen inntil Jakob I (14061437) avskaffet det og erstattet det med den engelske arveordningen.

I realiteten var herskerens nærmeste familie de fremste kandidater, og det var vanlig at det var en av kongens sønner som overtok tronen. Det var dog ingen automatikk i dette, og spesielt ingen sikkerhet for at det var eldste sønn som overtok.

Det ser ut til at systemet fungerte rimelig godt innen et mindre stammesamfunn, men etter Skottlands samling tyder alt på at det skapte problemer. Mye av uroen under huset Alpin ser ut til å skyldes forsøk på å myrde seg fram til tronen. Så lenge det var bare mindre enheter som sto på spill, og ettersom det ofte var enkelt å dele makten i disse, var ikke ambisjonsnivået høyt nok til at det skapte borgerkrigstilstander. Med en så høy maktposisjon som konge over hele Skottland vokste også ambisjonene, og i et krigersamfunn var veien til borgerkrig da kort.

Ordet er i sin irske form bevart i Irland, der statsministeren har tittelen Taoiseach og visestatsministeren har tittelen tánaiste.