Malcolm I av Skottland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Malcolm I
Konge av Skottland
Malcolm, anakronistisk framstilling
Fødtca. 900
Død954
Moray
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Monarch of Scotland (943–954) Rediger på Wikidata
EktefelleUkjent
FarDonald II av Skottland
BarnDubh
Kenneth II
NasjonalitetKongeriket Skottland
GravlagtIona-klosteret
Annet navnMáel Coluim mac Domnaill
Regjeringstid943954
Våpenskjold
Malcolm I av Skottlands våpenskjold

Malcolm I (skotsk-gælisk: Máel Coluim mac Domnaill; født ca. 900, død 954) var konge av Alba i tiden 943954. Han ble konge da hans eldre fetter Konstantin II (Causantín mac Áeda) abdiserte som en gammel mann og et av de lengste regjeringstidene for en skotsk konge for bli munk. Malcolm var sønn av den tidligere kongen Donald II (Domnall mac Causantín). Han ble sett på som en «tapper fyrste» og en lovgiver.[1] Hans tilnavn var An Bodhbhdercc, «den farlige røde».[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Siden Malcolms far var kjent å levd i året 900, må Malcolm ha blitt født ikke senere enn 901. Ved 940-tallet var han ikke lenger en ung mann, og kan ha blitt utålmodig å vente på tronen mens kong Konstantin II var blitt en gammel mann på kanskje rundt 70 år. Frivillig eller ikke, en tekstsamling på vers fra 1000-tallet, Bercháns profeti, framstilt retrospektivt som spådommer, hentyder at det ikke var en frivillig beslutning for Konstantin II å abdisere i 943 og gå i kloster.[2] Konstantins sønn Hans sønn Indulf var ennå ikke voksen, og det var etter gælisk og irsk skikk forventet at kongen var voksen. Indulf ble konge etter Malcolm.

Sju år senere skrev Krønike om kongene av Alba følgende:

[Malcolm I] plyndret de engelske så langt som til elven Tees, og hang rep tallrike folk og mange flokker med kyr: og skottene kalte dette for raidet til Albidosorum, det er Nainndisi. Men andre sier at Konstantin gjorde dette raidet, forlangte av kongen, Malcolm, at kongeriket skulle bli gitt til ham for en ukes tid slik at han kunne besøke de engelske. Faktisk var det Malcolm som gjorde raidet, men Konstantin tilskyndet ham, som jeg har sagt.[3]

Forskeren Alex Woolf foreslår at omtalen av Konstantin i forbindelsen med raidet er et senere tillegg, en som er avledet fra en nå tapt tekst eller dikt.[4] Det er usannsynlig at Konstantin ville ha kommet ut av klosteret nær 80 år gammel for å føre krig, eller at Malcolm ville ha tillatt det.

Den forviste norske kongen Eirik Blodøks tok byen York i 948, men byen ble gjenerobret og da Olav Kvåran (irsk: Amlaíb Cuaran) tok byen på nytt i 949-950, ledet Malcolm et angrep inn i Northumbria og nådde så langt som til elven Tees. Det ble nedtegnet at han tok «utallige folk og mange flokker med kyr».[5] Ulster-annalene nedtegnet et slag mellom «mennene fra Alba og britonene (fra Strathclyde og de engelske» mot utlendingene, det vil si de norrøne. Dette slaget er ikke nevnt i Den angelsaksiske krønike, og det er uklart om det skal bli knyttet til Olav Kvåran som ble forvist fra York, eller om at Eirik Blodøks vendte tilbake.[1][6]

I henhold til Den piktiske krønike ble Malcolm drept i kamp i år 954, ikke mot utenlandske fiender, med under et forsøk på å slå ned et opprør fra mennene i Moray ledet av Cellach ved breddene av elven Forth i Kincardineshire (the Mearns).[1] Krønike om kongene av Alba sier at Malcolm «drepte Cellach». Denne Cellach er ikke navngitt i de bevarte genealogier over herskere i Moray, og hans identitet er således ukjent.[7] Han ble gravlagt som andre skotske konger på øya Iona.[1][8]

Malcolm ble etterfulgt av Indulf, men hans egne sønner, Dubh og Kenneth II (Cináed mac Maíl Coluim) ble senere også konger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Malcolm I 943-954», English Monarchs
  2. ^ Woolf, Pictland to Alba, s. 175; Anderson, Early Sources, s. 444–448; Broun, «Constantine II».
  3. ^ Anderson, Early Sources, s. 452–453.
  4. ^ Woolf, Pictland to Alba, s. 178–181.
  5. ^ Anglo-Saxon Chronicle, Ms. D, oppslag 948, Ms. B, oppslag 946; Duncan, s. 24.
  6. ^ Anderson, Early Sources, s. 451. Det samsvarende oppslaget i Annalene av de fire mesterne for 950, sier at nordboerne seiret, noe som kan antyde at det bør knyttes til Eirik Blodøks.
  7. ^ En teori er at Cellach kan være beslektet med Cuncar, mormaer av Angus
  8. ^ Anderson, Early Sources, s. 452–454

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anderson, Alan Orr ([1922] 1990): Early Sources of Scottish History A.D 500–1286, bind 1. Opptrykk med rettelser. Stamford: Paul Watkins, ISBN 1-871615-03-8
  • Duncan, A.A.M. (2002): The Kingship of the Scots 842–1292: Succession and Independence. Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 0-7486-1626-8
  • Smyth, Alfred P. (1998): Warlords and Holy Men: Scotland AD 80-1000. Opptrykk, Edinburgh: Edinburgh UP, ISBN 0-7486-0100-7
  • Woolf, Alex (2007): From Pictland to Alba, 789–1070, The New Edinburgh History of Scotland, Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 978-0-7486-1234-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]