John av Fordun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

John av Fordun (død ca. 1384) var en skotsk kronikør.

Informasjonene om John av Fordun er sparsommelige. Det er blitt antatt at John ble født ved Fordoun i Mearns i Skottland og man vet med sikkerhet at han var en verdslig prest, og at han skrev sin historie på siste halvdel av 1300-tallet. Man antar at han var prest ved katedralen i Aberdeen.

Arbeidet til John er blant de aller første forsøk på å skrive en sammenhengende historie for Skottland. Vi er informert om at Johns patriotiske nidkjærhet ble vekket av ødeleggelsene og fjerningen av mange nasjonale opptegnelser av Edvard III av England, og at John reiste rundt i både England og Irland for å samle materiale til sin historie.

Dette arbeidet er delt på fem bøker. De første tre er alle bortimot fullstendig fantastisk og derfor av liten reell verdi for dagens historikere, men dannet likevel fundamentet for senere skribenter som Boece og George Buchanan i deres fiktive historie som ble avslørt av Thomas Innes i hans Critical Essay (side 201-2,4). Den fjerde og femte boken, selv om de fortsatt blander fakta med fabel, inneholder mye verdifull informasjon. Johns skriverier ble stadig mer autentisk jo nærmere han kom sin egen tid. Den femte boken ender med kong David I av Skottlands død i 1153.

Foruten disse fem bøkene skrev John deler av en annen bok, og samlet materiale for bringe historien ned til en senere periode. Dette materialet ble benyttet av en som skrev videre på dette på midten av 1400-tallet og som er blitt identifisert som Walter Bower, abbed ved klosteret i Inchcolm. Bowers tillegg dannet 11 bøker og brakte historien fram til kong Jakob I av Skottlands død i 1437. I henhold til det som var vanlig på denne tiden hadde Bower ingen problemer med å interpolere deler av Johns arbeid inn i teksten. Hele historieverket er kjent som Scotichronicon.

Den første trykte utgaven av John av Forduns verk var Thomas Gate i hans Scriptores quindecim (vol. iii.) og som ble utgitt i 1591. Det ble fulgt opp av Thomas Hearnes fem binds utgave i 1722. Hele arbeidet, inkludert Bowers fortsettelse og tillegg, ble utgitt av Walter Goodall i Edinburgh i 1759. I 1871 og 1872 ble Johns krønike redigert av William Forbes Skene i hans The Historians of Scotland, både i dens originale latinske tekst og engelsk oversettelse. Forordet til denne utgaven samler alle biografiske detaljer og gir komplette referanser til manuskriptene og de ulike utgavene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig frigitt (public domain).
  • Cousin, John William (1910): A Short Biographical Dictionary of English Literature. London, J.M. Dent & sons; New York, E.P. Dutton.