Eochaid av Skottland
| Eochaid Konge av Piktland | |||
|---|---|---|---|
| Født | ? | ||
| Død | ? | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Far | Indulf av Skottland[1] | ||
| Mor | daughter of Kennet I[1] | ||
| Barn | Domnall I av Strathclyde | ||
| Annet navn | Eochaid / Eochu / Eochaidh | ||
| Regjeringstid | 878–889 | ||
| Signatur | |||
.jpg) | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Eochaid mac Run, sønn av Run, konge av Strathclyde, kan ha vært konge av pikterne fra 878 til 889. Hans mor kan ha vært en datter av Kenneth MacAlpin (Cináed mac Ailpín). Hans kongedømme er vanligvis forstått som en form for felles styre med Giric. Problemet med Eochaid er at det er langt mindre man ikke vet om ham enn hva man vet.
Kildene[rediger | rediger kilde]
Beviset for at Eochaid var en konge av pikterne hviler Krønike om kongene av Alba,[2] hvor det står:
Og Eochodius, sønn av Run, konge av britonene, sønnesønn av Kenneth med hans datter, styrte for 11 år; skjønt andre sier at Ciricium (Giric), sønn av en annen, styrte ved denne tiden, ettersom han ble Eochaids fosterfar og verge.
Og i hans andre år, Aed, sønn av Niall [Áed Findliath] døde.
Og i hans niende år, på selve dagen til sankt Cirici (Cyrus), skjedde en solformørkelse. Eochaid og hans fosterfar ble nå forvist fra kongeriket.[3][4]
Det er opptegnelsen av Eochaids styre som konge. Dødsfallet til den irske kongen Áed Findliath, sønn av Niall Caille, er datert til 20. november 879, og solformørkelsen til den 16. juni 885.[5] At kronikøren sier «skjønt andre sier» viser at forvirringen for Eochaid eventuelle styre som konge ikke er av ny dato.
En del varianter av kongelistene i Krønike om kongene av Alba inkluderer ikke Eochaid. Duan Albanach utelater både Eochaid og Giric, hopper fra «Aodh av de hvite blomster» (Áed mac Cináeda) til «Domhnal, sønn av Cusaintin den rettferdige» (Donald II, sønn av Konstantin I). Duan Albanach utelater også eldre konger, slik som Selbach mac Ferchair (konge av Dalriada), men om disse utelatelsene er bevisst eller ved uhell er ikke kjent. Forskeren David Dumvilles forslag er at de bevarte listene er ødelagt ved tilfeller av damnatio memoriae (bevisst slettet fra kollektivt minne) er ikke mulig å bevise, men kan ikke utelukkes. Andrew av Wyntouns Orygynale Cronykl of Scotland (ca. 1420) og George Buchanans Rerum Scoticarum Historia (1579) kjenner til Giric, men ikke Eochaid.
Den amerikanske forskeren Benjamin Hudson, ekspert på keltiske studier, er sikker på at Eochaid kan bli identifisert, og støtter seg da på Bercháns profeti i å fastslå at Eochaid var en skotsk eller piktisk konge. Bercháns profeti, en historie om skotske og irske konger på vers fra 1100-tallet framstilt retrospektivt som framtidsspådommer er en notorisk vanskelig kilde. Da versene refererer til kongene ved epiteter (tilnavn), men aldri ved navn, er det vanskelig å knytte informasjonen til annet materiale. Oppslaget som er antatt å identifisere Eochaid kaller ham for britoner av Clyde, og refererer til hans mor som «kvinnen fra Dún Guaire (Bamburgh)», noe som åpner for flere spørsmål enn svar.
David Dumville, som støtter seg utelukkende på Krønike om kongene av Alba, synes å akseptere at Eochaid var konge, men Archie Duncan, som argumenterer fra samme kilde, avviser helt at Eochaid var konge og tilskriver det foreslått fellesstyret til Giric, og til Giric alene. Det er bevis uavhengig av Krønike om kongene av Alba og beslektede kongelister som kan argumentere for Girics kongedømme, men ingen for Eochaid. Det siterte oppslaget i Krøniken kan ha Eochaid fjernet og fortsatt være lesbart, mens det ikke ville være det uten Giric, hvis navnedag er nevnt som datoen for en solformørkelse.[3]
Konklusjon[rediger | rediger kilde]
I korthet, det er ingen akademisk konsensus om Eochaid var konge av pikterne eller konge av Strathclyde, eller ingen konge i det hele tatt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The Chronicle of the Kings of Alba», Duffus
- ^ a b «Eochaid and Giric 878-889», English Monarchs
- ^ Sire, Paul (2014): King Arthur's European Realm, McFarland, s. 60
- ^ Sankt Cyrus' dag og solformørkelsen: Alan Orr Anderson, Early Sources, s. 364, note 3. Bestemmelsen av formørkelsen, se NASA Catalog of Solar Eclipses: 0801 to 0900 Arkivert 2. november 2007 hos Wayback Machine..
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Anderson, Alan Orr ([1922] 1990): Early Sources of Scottish History A.D 500–1286, bind 1. Opptrykk med rettelser. Stamford: Paul Watkins, ISBN 1-871615-03-8
- Dumville, David (2000): «The Chronicle of the Kings of Alba» i: Taylor, Simon, red.: Kings, clerics and chronicles in Scotland 500–1297. Dublin: Fourt Courts Press, ISBN 1-85182-516-9
- Duncan, A.A.M. (2002): The Kingship of the Scots 842–1292: Succession and Independence. Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 0-7486-1626-8
- Hudson, Benjamin T. (1996): The Prophecy of Berchán: Irish and Scottish High-Kings of the Early Middle Ages. London: Greenwood.
- Smyth, Alfred P. (1984): Warlords and Holy Men: Scotland AD 80–1000. London: E.J. Arnold, gjenopptrykk Edinburgh UP). ISBN 0-7486-0100-7
