Macbeth (skuespill)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Macbeth
The Tragedy of Macbeth
Forfatter/e William Shakespeare
Sjanger Skuespill
Utgitt 1606
Forlag Aschehoug forlag
Oktober forlag
Oversetter Morten Krogstad (1996)
Edvard Hoem (1990)
Med flere
Sider 179
ISBN 82-03-20098-2
«Tre heksene» av William Rimmer (18161879)
For en artikkel om den historiske kongen, se Macbeth av Skottland

Macbeth (engelsk The Tragedy of Macbeth) er et tragisk skuespill av William Shakespeare, skrevet i 1606. Historien er lagt til Skottland og rundt slottet Cawdor. Skuespillet er Shakespeares korteste og et av hans mest populære skuespill.

Om Macbeth[rediger | rediger kilde]

Shakespeares «Macbeth» har ofte vært betegnet som motsetningen av Sofokles' «Kong Oidipus». I begge skuespillene er temaet skjebnen veldig sentrale, men budskapet knyttet til skjebnen skiller dem fra hverandre. I «Kong Oidipus» er budskapet at man ikke kan flykte fra sin skjebne. Den er allerede bestemt og vil lede deg til å utføre skjebnen enten du liker det eller ikke. Mens i Macbeth er budskapet at det er du selv som bestemmer din skjebne gjennom egne valg. Men du må være klar over at det oppstår noen følger som kan slå tilbake på deg selv.

Handling[rediger | rediger kilde]

Etter et slag mellom Skottland og Norge/Irland som førte til skotsk seier, blir generalen Macbeth (thane (jarl) av Glamis) utnevnt som «thane av Cawdor» for sin tapre innsats under krigen som førte til at fienden hadde tapt. Tidligere på dagen hadde Macbeth og hans venn Banquo møtt tre hekser som fortalte tre spådommer om Macbeths fremtid. Den første spådommen var at han skulle bli «thane av Glamis» etter Sinels død. Den andre spådommen var at han også skulle bli «thane av Cawdor». Den tredje og siste spådommen var at Macbeth skulle bli konge deretter. De tre heksene fortalte deretter Banquo at hans etterkommere skulle bli konger. Etter at to av Macbeths tre spådommer gikk i oppfyllelse, begynte tanken å bli konge å streife Macbeth, men han kastet raskt fra seg disse tankene. Men han hadde fortalt om disse spådommene til sin kone, Lady Macbeth, som raskt begynte å bli maktsyk og manipulerer Macbeth til å oppfylle den siste spådommen ved å drepe kongen av Skottland, Duncan. Da denne handlingen er gjort, begynner konsekvensene for Macbeth, hans kone, vennene hans og Skottlands folk.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

I Macbeth er det tre sentrale temaer som blir tatt opp. Temaene er maktgalskap, rettferdighet og skjebne. Maktgalskap kommer til uttrykk i skuespillet gjennom Macbeths syner av en flyvende dolk som peker og viser vei til kong Duncans seng på slottet Cawdor og at handling er henlagt til nattetid (Macbeth er ved siden av komedien En midtsommernattsdrøm det skuespillet der handlingen er henlagt til nattetid). Skuespillet skal først og fremst tolkes som et belærende stykke rettet mot dem som vil ha eller har makt. Her viser Shakespeare hva som skjer hvis man misbruker sin makt og velger å følge egne ønsker fremfor de ønskene som er bestemt i fellesskap. De to andre temaene kommer til uttrykk ved Macbeths halshugging og Lady Macbeths selvmord.

Roller[rediger | rediger kilde]

Macbeth
  • Duncan, kongen av Skottland
  • Donalbain, en av kongens sønner
  • Malcolm, en av kongens sønner
  • Macbeth, en general i kongens hær
  • Banquo, en general i kongens hær
  • Macduff, Thane (skotsk adelsmann)
  • Lennox, Thane (skotsk adelsmann)
  • Ross, Thane (skotsk adelsmann)
  • Menteith, Thane (skotsk adelsmann)
  • Angus, Thane (skotsk adelsmann)
  • Caithness, Thane (skotsk adelsmann)
  • Fleance, Banquos sønn
  • Unge Siward, jarl av Northymberland – feltherre for de engelske styrker
  • Lady Macbeth
  • Lady Macduff
  • Seyton, Macbeths våpendrager
  • Gutt, Macduffs sønn
  • Kaptein
  • En portvakt
  • En engelsk lege
  • En skotsk lege
  • Kammerfrue, Lady Macbeths
  • En gammel mann
  • Tre mordere, Banquos
  • Mordere, Macduffs families
  • En adelsmann
  • En soldat
  • Hekate, heksenes gudinne
  • Første heks, synsk heks
  • Andre heks, synsk heks
  • Tredje heks, synsk heks
  • Herrer, damer, offiserer, seilere, budbringere, tjenerskap

Shakespeares kilder til Macbeth[rediger | rediger kilde]

  • Sofokles: Kong Oidipus (427 f.Kr.).
  • Niccolò Machiavelli: Fyrsten (1532).
  • Raphael Holinshed: Holinshed's Chronicles of England, Scotland, and Ireland (1587), basert på Hector Boeces Scotorum Historiae (1527).
  • Reginald Scot: Discovery of Witchcraft.
  • Kong James I av Englands Daemonologie (1599).
  • Desiderius Erasmus: Colloquia (1500).
  • Witch of Endor, henter fra den jødiske bibelen.

Macbeth i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble skuespillet utgitt i bokform første gang i 1855 i Johan Dahls oversettelse. Skuespillet har blitt både oversatt og gjendiktet flere ganger. Av de nyere er Morten Krogstads bokmålsutgave og Edvard Hoems utgave på nynorsk.

Filmer (utvalg)[rediger | rediger kilde]