Saenuri-partiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Det store nasjonalpartiet)
Gå til: navigasjon, søk
Saenuri-partiet
새누리당
새누리黨
Saenuri-dang
Saenuri-tang
Land: Sør-Korea
Erklært ideologi: Konservatisme[1]
Grunnlagt: 21. november 1997
Leder: Hwang Woo-yea (2012)
Gruppeleder: Lee Hahn-koo (2012)
Hovedkontor: Yeouido-dong, Yeongdeungpo-gu, Seoul
Farger:      Rød
Tilknytting: Den internasjonale demokratiske union
Nettsted: Nettsted
Representanter:
Nasjonalforsamlingen:
152 / 300
(2012)
Lokalforvaltning:
1 623 / 3 893
(2010)

Saenuri-partiet (hangul: 새누리당, hanja: 새누리黨, revidert romanisering: Saenuri-dang, romanisering: Saenuri-tang) er et konservativt politisk parti i Sør-Korea. Partiet ble stiftet som Det store nasjonalpartiet (한나라당) den 21. november 1997, og byttet navn den 13. februar 2012. Saenuri betyr «ny verden».[2][3][4]

Partiet er tilhenger av markedsøkonomi og frihandel, entreprenørskap, økonomisk utvikling i samarbeid med chaebolene, reduksjon i skattenivå, byråkrati og offentlige utgifter og en styrket allianse med USA, Japan og andre vestlige land. Partiet ønsker distansering fra Russland og Kina og en hardere linje overfor Nord-Korea. Partiet representerer den tradisjonelt konservative sørkoreanske politiske eliten. Partiet henter støtte fra konservative velgere på landsbygden, og særlig i Gyeongsang-regionen sørøst i landet. Partiene er oftest løse koalisjoner i sørkoreansk politikk, og Saenuri-partiet er det eldste av dagens partier.

Partiet har hatt rent flertall i Sør-Koreas nasjonalforsamling siden 2008. Lee Myung-bak fra Saenuri-partiet har vært landets president siden 2008. Partileder fra 2012 er Hwang Woo-yea.

Innhold

[rediger] Politisk plattform

Partiet definerer seg selv som konservativt, og ønsker å utvikle landet på et fundament av liberalt demokrati, markedsøkonomi og rettsstat.[1] Det anser seg tillike som et sosialt reformparti.[1] Saenuri-partiet har en forholdsvis nyliberal økonomisk politikk, kombinert med en økonomisk konservativ tilnærming til offentlige utgifter. Partiet fremstår som mer konservativt i sosiale spørsmål, for eksempel i synet på kriminialitet og familieverdier.

I utenrikspolitikken ønsker partiet en større tilnærming til USA, Japan og Vesten forøvrig, i hovedsak gjennom militært og økonomisk samarbeid,[5] samtidig som landet skal distansere seg fra Russland og Kina. Saenuri-partiet har tradisjonelt støttet en hardere linje overfor Nord-Korea, og skarpt kritisert brudd på menneskerettighetene i landet, men inntok en tilsynelatende mer pragmatisk holdning i 2012. Forholdet mellom landene har kjølnet betydelig etter at president Lee la forgjengernes solskinnspolitikk til side. Partiet har som målsetning at landene skal leve i fredelig sameksistens inntil koreansk gjenforening finner sted, og ønsker å vektlegge nasjonal sikkerhet gjennom økt profesjonalisering i forsvaret.[1][5] Partiet ønsker å videreføre humanitær bistand til nabolandet, men også stanse Nord-Koreas atom- og rakettprogram.[5] Saenuri-partiets proamerikanske og antikommunistiske linje gjør det ofte til en skyteskive for angrep fra de statskontrollerte nordkoreanske mediene og den politiske venstresiden i Sør-Korea.

[rediger] Historie

Lee Myung-bak fra Saenuri-partiet, Sør-Koreas president siden 2008.

Deler av partiet kan knyttes til Det demokratisk-republikanske parti og Park Chung-hees diktatur i 1960- og 1970-årene, men disse delene er betydelig utvannet etter flere partifusjoner. I 1993 ble flere mindre høyrepartier, hvorav det største og mest fremtredende var Det demokratiske rettferdighetsparti, slått sammen til Det demokratisk-liberale parti med Park Tae-joon som leder. Partiet skiftet navn til Nytt Korea-parti i 1995, og etter nye sammenslåinger ble Det store nasjonalpartiet (한나라당, Hannara-dang) etablert den 21. november 1997. Han(nara) kan oversettes både til «stor» og «en(het)».

Partiet var størst etter parlamentsvalget i Sør-Korea 2000 med 53 prosents oppslutning og 147 av 271 seter i nasjonalforsamlingen. Partiet ble imidlertid sittende i opposisjon i ti år. Lee Hoi-chang var partileder fra 1998 til 2002, og tapte presidentvalget i både 1997 og 2002 etter en rekke skandaler og anklager. Partiet tapte parlamentsvalget i 2004 trolig grunnet beskyldninger mot president Roh Moo-hyun. Opinionen mente at partiet stod bak riksrettssaken mot presidenten. Valget endte med nederlag, og for første gang ble ikke partiet eller et av dets forgjengere største parti i nasjonalforsamlingen. Suppleringsvalget i 2005 gav imidlertid partiet med samarbeidspartnere flertall i nasjonalforsamlingen.

I 2007 ble ikke Lee renominert som presidentkandidat for partiet, og han stiftet derfor et eget parti i protest. Tidligere partileder Park Geun-hye, datter av tidligere president Park Chung-hee, var lenge antatt å bli nominert. Tette familiebånd anses av mange som tegn på at partiet styres av en aldrende elite. Park tapte imidlertid mot daværende borgermester i Seoul, Lee Myung-bak. Lee ledet stort i begynnelsen av nominasjonsprosessen, men Park klarte å redusere ledelsen, blant annet ved å beskylde Lee for korrupsjon. Lee vant presidentvalget den 19. desember med 48,7 prosent av stemmene, og året etter fikk partiet rent flertall i nasjonalforsamlingen. I lokalvalgene i 2010 fikk partiet en kraftig tilbakegang.[6]

I 2011 ble partiet rammet av flere kriser og skandaler. I oktober tapte partiets kandidat kampen om landets viktigste politiske verv utenfor regjeringen, borgermesteren i Seoul. Etter flere dataangrep under suppleringsvalgene i 2011 som kunne knyttes til partiets ledelse, gikk denne i realiteten i oppløsning.[7] Partileder Hong Jun-pyo trakk seg offisielt den 9. desember, den 17. desember opprettet partiet et interimstyre under ledelse av Park Geun-hye. Hennes viktigste oppgave ble å forbrede partiet på det kommende parlaments- og presidentvalget henholdsvis 11. april og 19. desember 2012.[8] Parks eget parti, Allianse for fremtidshåp, som opprinnelig ble etablert i 2008 av Park-tilhengere til venstre i det konservative partiets politiske spekter, skulle innfusjoneres i partiet.[9] Det ble diskutert om partiet skulle stryke ordet «konservativ» fra sitt program, men dette avviste Park.[10][11] På landsmøtet den 13. februar 2012 ble Allianse for fremtidshåp innfusjonert, den politiske plattformen revidert, logoen endret, og navnet endret til Saenuri-partiet, i et håp om at det skal gi partiet et nytt løft og lokke gamle velgere tilbake.[12][13][14][15]

[rediger] Ledere

Våpen
Sør-Korea
En artikkel i serien
Politikk i Sør-Korea




Partileder Tiltrådte Fratrådte Merknad
Cho Soon 21. november 1997 28. november 1997
Lee Han-dong 29. november 1997 30. august 1998 Fungerende
Lee Hoi-chang 31. august 1998 12. mai 2002
Park Kwan-yong 13. mai 2002 14. mai 2002 Fungerende
Seo Cheong-won 14. mai 2002 25. mai 2003
Choi Byeong-yul 26. mai 2003 22. mars 2004
Park Geun-hye 23. mars 2004 10. juli 2006
Kang Jae-sup 11. juli 2006 3. juli 2008
Park Hee-tae 4. juli 2008 7. september 2009
Chung Mong-joon 7. september 2009 14. juli 2010
Ahn Sang-soo 14. juli 2010 8. mai 2011
Jeong Ui-hwa 9. mai 2011 4. juli 2011 Fungerende
Hong Jun-pyo 4. juli 2011 16. desember 2011
Park Geun-hye 17. desember 2011 15. mai 2012 Interimstyre
Hwang Woo-yea 15. mai 2012

[rediger] Valghistorikk

Parlamentsvalg 2000–2012

Valg Stemmer Mandater
#  % # ±
2000 7 365 359 39,0 133 +13
2004 7 613 660 35,8 121 −24
2008 6 421 654 37,4 153 +41
2012 9 129 226 42,8 152 −24
 

Presidentvalg 1997–2007

Valg Stemmer Kandidat
#  %
1997 9 935 718 38,7 Lee Hoi-chang
2002 11 443 297 46,6 Lee Hoi-chang
2007 11 492 389 48,7 Lee Myung-bak Valgt

[rediger] Referanser

  1. ^ a b c d Platform. Pledge to the People (engelsk). Saenuri. Besøkt 28. mai 2012.
  2. ^ Saenuri Party (engelsk). Encyclopedia Britannica. Besøkt 28. mai 2012.
  3. ^ Ruling party changes name to “Saenuri” (engelsk). The Korea Times (2. februar 2012). Besøkt 28. mai 2012.
  4. ^ Choe Sang-hun (9. februar 2012). South Korea’s Assembly Speaker Resigns Over Bribery Scandal (engelsk). The New York Times. Besøkt 28. mai 2012.
  5. ^ a b c Platform. Basic Policy (engelsk). Saenuri. Besøkt 28. mai 2012.
  6. ^ BBC: Setback for South Korea's president in local elections
  7. ^ Kim Beom-hyeon (3. desember 2011). 與, '선관위 홈피공격' 악재에 대책 부심 (koreansk). Yonhap News. Besøkt 17. januar 2012.
  8. ^ Kim Eun-jung (19. desember 2012). Park Geun-hye takes helms of struggling ruling party (engelsk). Yonhap News. Besøkt 17. januar 2012.
  9. ^ Merger of GNP, splinter party imminent (engelsk). The Korea Times (1. februar 2012).
  10. ^ Kim Eun-jung (5. januar 2012). Ruling party considers shifting away from core conservative values (engelsk). Yonhap News. Besøkt 17. januar 2012.
  11. ^ Chung Min-uck (5. januar 2012). Ruling party to shed 'conservatism' (engelsk). The Korea Times. Besøkt 17. januar 2012.
  12. ^ GNP to Change Name after 15 Years (engelsk). Korean Broadcasting System (26. januar 2012).
  13. ^ Parties use facelift to woo voters (engelsk). The Korea Times (27. januar 2012).
  14. ^ GNP Overhauls Platform, Policies Ahead of General Elections (engelsk). Korean Broadcasting System (30. januar 2012).
  15. ^ Ruling Party Approves New Name, Platform (engelsk). Korean Broadcasting System (13. februar 2012).

[rediger] Eksterne lenker

Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk