Park Geun-hye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Park Geun-hye
박근혜
朴槿惠
Pak Kǔnhye
Bak Geun-hye
Park Geun-hye
Født 2. februar 1952 (62 år)
Daegu, Sør-Korea
Utdannelse Elektroingeniør
Parti Ny verden
Sør-Koreas president
25. februar 2013–
Forgjenger Lee Myung-bak
Ny verdens leder
17. desember 2011–15. mai 2012
Forgjenger Hong Jun-pyo
Etterfølger Hwang Woo-yea
23. mars 2004–10. juli 2006
Forgjenger Choi Byeong-yul
Etterfølger Kang Jae-sup
Medlem av Sør-Koreas nasjonalforsamling
3. april 1998–10. desember 2012
Valgkrets Dalseong-gun
Sør-Koreas førstedame
16. august 1974–26. oktober 1979
President Park Chung-hee
Forgjenger Yuk Young-soo
Etterfølger Hong Gi
Signatur
Park Geun-hye sin signatur

Park Geun-hye og USAs utenriksminister Condoleezza Rice i Washington, D.C. i 2007.
Hellas' statsminister Georgios Papandreou og Park i 2011.

Park Geun-hye (hangul: 박근혜, hanja: 朴槿惠, romanisering: Pak Kǔnhye, revidert romanisering: Bak Geun-hye, IPA: [pak ɡɯn hjɛː], født 2. februar 1952 i Daegu) er en sørkoreansk konservativ politiker. Hun ble den 19. desember 2012 valgt til Sør-Koreas president, og tiltrådde den 25. februar 2013 som landets første kvinnelige president. Park representerer partiet Ny verden (tidligere Det store nasjonalpartiet).

Park er datter av tidligere president Park Chung-hee, som styrte landet som militærdiktator i 1960- og 1970-årene. Park Geun-hye fungerte som landets førstedame, etter at moren ble drept i 1974, frem til faren ble drept av sin egen etterretningssjef i et attentat i 1979. Senere har hun uttrykt sorg over behandlingen av demokratiforkjempere under farens diktatur.[1][2][3] Hun var medlem av nasjonalforsamlingen 1998–2012 og partileder 2004–2006. I 2007 tapte hun partiets presidentnominasjon mot Lee Myung-bak med knapp margin.[3] Vinteren 2011/2012 ble Park leder for et interimstyre i det kriserammede partiet, som kom relativt velberget ut av parlamentsvalget våren 2012. Høsten samme år ble hun nominert som Ny verdens presidentkandidat, og vant valget den 19. desember med 51,6 % av stemmene.

Park Geun-hye blir ofte ansett som en av de mest innflytelsesrike politikerne i Sør-Korea siden «de tre Kim-ene», Kim Young-sam, Kim Dae-jung og Kim Jong-pil.[4] Dette til tross for at farens diktatur stadig hefter ved hennes navn.[3][5] Hun tilhører en liberal fløy i det høyreorienterte Ny verden, og har tidligere beskrevet sin politikk som en «koreansk thatcherisme».[6] Park ønsker en mer forsonende holdning til Nord-Korea enn forgjengeren Lee, og ønsker å stille flere krav til de familieeide industrikonglomeratene, chaebolene.[6] Hun har signalisert at hun ønsker å motvirke de økende inntektsforskjellene og arbeidsløsheten blant landets unge.[3][6]

Familiebakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Park Geun-hye ble født i sentrum av Daegu i 1952 som datter av offiser og senere president Park Chung-hee (1917–1979) og Yuk Young-soo (1925–1974). Hun er eldst i en søskenflokk på tre, og har søsteren Park Seo-yeong (1954–) og broren Park Ji-man (1958–). Broren har gjort karrière innen kjemisk industri som administrerende direktør i EG Corporation, mens søsteren leder en humanitær stiftelse.[7] De har også en halvsøster fra farens første ekteskap, Park Jae-ok, hvis ektemann var parlamentariker for Det demokratisk-republikanske parti under svigerfarens styre.[7] Gjennom ekteskap er Park Geun-hye også niese av Kim Jong-pil og Han Seung-soo.[7]

Året etter at hun ble født, flyttet familien til Seoul, hvor hun gikk grunnskole ved Jangchung-skolen til 1964 samt middelskole og gymnas ved den katolske pikeskolen Sungshim 1964–1970. I 1961, da hun var ti år gammel, ble faren president gjennom et militærkupp. Etter universitetsforberedende eksamen ved Sungshim i 1970 studerte hun til bachelorgrad i elektronikk ved Sogang-universitetet, hvor hun ble uteksaminert i 1974. I en kort periode studerte hun matematikk også ved Université de Grenoble i Frankrike, men dro tilbake til Sør-Korea da moren ble drept.

Attentatet i 1974 var ment å ramme president Park, som overlevde uten skader. Etter dette inntok datteren rollen som landets førstedame. I 1979 ble Park Chung-hee selv drept av etterretningssjef Kim Jae-kyu under en middag med mye alkohol.[8] Hvorvidt attentatet var en spontan handling av personlig karakter eller planlagt av etterretningstjenesten, er ukjent.[9] Etter dette ble Park Geun-hye alene om omsorgen for søsknene.[8] Hun engasjerte seg i veldedig arbeid gjennom ulike stiftelser, men holdt en lav profil i mediene. Den mest kjente stiftelsen, Jeongsu, som konsentrerte seg om skolestipender, skapte likevel omtale, fordi den eide aksjer i avisen Busan Ilbo.[10] Aksjenes opprinnelige eiere gikk til retten og krevde aksjene tilbakelevert, fordi de hadde blitt tvunget til å overhende aksjene til Park Chung-hee.[10]

Park Geun-hye beskriver seg selv som ateist, men har sterke bånd til det buddhistiske miljøet gjennom sine avdøde foreldre, som begge var troende buddhister.[11][12][13] Hun står også flere fremtredende protestanter nært, ettersom hun studerte i ett semester ved Det presbyterianske college og teologiske seminar (장신대) i Seoul i 1981.[11]

Hun har aldri vært gift, og har vært meget tilbakeholden om sitt privatliv.[6] Hun har bodd forholdsvis tilbaketrukket i et rolig og alminnelig nabolag i Seoul.[6] Det har vært påstått at hun hadde et utenomekteskapelig forhold til (og et uekte barn med) den langt eldre pastor Choi Tae-min, hennes politiske mentor som førstedame.[14] Park har på det sterkeste avvist dette.[14] I begynnelsen av 1990-årene utgav hun to selvbiografiske bøker, og har utgitt ytterligere fire bøker etter at hun ble politiker.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Park ble politisk aktiv under Asiakrisen i slutten av 1990-årene, da hun gjorde det til et personlig mål å redde landet ut av økonomisk krise.[8] Delvis på oppfordring fra Lee Hoi-chang stilte Park som Det store nasjonalpartiets kandidat til nasjonalforsamlingen fra Dalseong-gun i Daegu ved et suppleringsvalg i 1998. Valgkretsen var en antatt sikker krets for partiet, og Park vant med 51,5 % av stemmene. Den nærmeste motkandidaten fikk 29,1 %. Parks kandidatur vakte likevel oppsikt, hennes familiebakgrunn tatt i betraktning. Ugifte kvinnelige politikere tilhører også sjeldenhetene i det tradisjonelt partriarkalske koreanske samfunnet. Hun ble gjenvalgt ved de ordinære valgene i 2000, 2004 og 2008 med henholdsvis 61,4, 70 og 88,6 % av stemmene.

Som nyvalgt parlamentariker var Park også nestleder i Det store nasjonalpartiet under Lee Hoi-chang 1998–2002. I 2004 slet partiet på meningsmålingene, etter at president Roh Moo-hyun hadde overlevd mistillitsvotumet initiert av Det store nasjonalpartiet. Lee Hoi-chang ble også anklaget for korrupsjon. Partiet lå således an til å oppleve et stort nederlag i parlamentsvalget samme år. Park ble valgt til ny partileder, og ledet valgkampanjen. I valget gikk partiet fra størst og nest størst i nasjonalforsamlingen, men tapte likevel ikke mer enn 16 mandater. Dette blir vidt ansett som et godt resultat, utgangspunktet tatt i betraktning.[15] Under Parks ledelse i perioden 2004–2006 vant partiet samtlige 40 valg og suppleringsvalg, presterte godt i lokalvalg, og gjenvant flertallet i nasjonalforsamlingen.[16][17] Dette gav henne tilnavnet «Valgdronningen» i mediene.[17]

Under en valgkampanje den 20. mai 2006 klarte en 50 år gammel mann å angripe Park med kniv og påførte henne et 11 cm langt sår i ansiktet, noe som krevde 60 sting og flere timers operasjon.[18][19] I juli samme år overlot hun ledelsen av partiet til parlamentarikeren Kang Jae-sup.

Frem til 2009 dreide Parks politiske budskap seg først og fremst om skattelettelser, deregulering og opprettholdelse av lov og orden, en klassisk konservativ og markedsorientert innfallsvinkel for den sørkoreanske høyresiden.[20] Siden 2009 har hun fokusert mer på sosiale spørsmål, og har tatt til orde for en utvidet velferdsstat.[8][20] I en undersøkelse blant 12 potensielle presidentkandidater i 2012 ble Park rangert som den mest konservative kandidaten.[21][22] Park skal ha den tyske forbundskansleren Angela Merkel som sitt forbilde.[8] Utenrikspolitisk er Park klart proamerikansk, og har gjentatte ganger talt for sterkere bånd mellom Sør-Korea og USA.[21][23] Hun ønsker en mer forsonende holdning enn Lee Myung-bak overfor Nord-Korea.[24]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Hun er æresdoktor ved Universitetet for kinesisk kultur i Taiwan fra 1987, Pukyong nasjonaluniversitet og Koreas avanserte institutt for vitenskap og teknologi (KAIST) i Sør-Korea fra 2008 og Sogang-universitetet fra 2010.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 2007절망은 나를 단련시키고 희망은 나를 움직인다 (Desperasjon prøver meg og håp beveger meg). Wisdom House. ISBN 89-6086-033-6.
  • 2001나의 어머니 육영수 (Min mor Yuk Young-soo). People&People. ISBN 89-85541-54-4.
  • 1998결국 한 줌, 결국 한 점 (Til slutt bare en håndfull). Busan Ilbo Books. ISBN 89-87236-25-0.
  • 1998고난을 벗 삼아 진실을 등대삼아 (Å bli kjent med motgang, sannhet som ledestjerne). Busan Ilbo Books. ISBN 89-87236-24-2.
  • 1995내 마음의 여정 (Mitt sinns reise). Hansol Media. ISBN 89-85656-50-3.
  • 1993평범한 가정에 태어났더라면 (Om jeg ble født i en vanlig familie). Nam Song.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kim, C.I. Eugene (1978): «Emergency, Development, and Human Rights: South Korea» (engelsk)Asian Survey, nr. 4, s. 363–378.
  2. ^ Park Calls 1961 Coup 'Revolution' to Save Nation (engelsk). KBS News (19. juli 2007). Besøkt 22. desember 2012.
  3. ^ a b c d Profile: South Korean President-elect Park Geun-hye (engelsk). BBC News (19. desember 2012). Besøkt 22. desember 2012.
  4. ^ Sin Su-jeong (14. juli 2009). 역시 박근혜! 지지율 29% 1위…5월보다 다소 하락 (koreansk). naver.com. Besøkt 22. desember 2012.
  5. ^ Faiola, Anthony (15. mars 2005): «Star Rises for Daughter of South Korea» (engelsk)The Washington Post, s. 18.
  6. ^ a b c d e McCurry, Justin (10. juli 2012). Park Geun-hye aims to become South Korea's first female president (engelsk). The Guardian. Besøkt 22. desember 2012.
  7. ^ a b c Lee, Samuel Songhoon (19. desember 2012). Park’s family tree boasts strong business and political ties (engelsk). The Korea Herald. Besøkt 23. desember 2012.
  8. ^ a b c d e Kim, Jack; Park Ju-min (20. august 2012). Park wins South Korean conservatives presidential nomination (engelsk). Reuters. Besøkt 23. desember 2012.
  9. ^ «Why Did Kim Jae-kyu Shoot? Now We Can Tell the Story». MBC TV (4. april 2004).
  10. ^ a b Seong Yeon-cheol (22. oktober 2012). Park Geun-hye denies involvement in scandal-ridden foundation (engelsk). The Hankyoreh. Besøkt 23. desember 2012.
  11. ^ a b Kang Hyun-kyung (3. september 2012). Atheist Park may have advantages (engelsk). The Korea Times. Besøkt 22. desember 2012.
  12. ^ A Very Tough Peasant (engelsk). TIME Magazine (5. november 1979). Besøkt 27. mai 2012.
  13. ^ Johnston, William M. (2000). Encyclopedia of Monasticism, s. 724. Taylor & Francis (engelsk). ISBN 1-57958-090-4.
  14. ^ a b Lee Min-a (20. juli 2007). GNP flings hard queries at its own leaders (engelsk). Korea JoongAng Daily. Besøkt 23. desember 2012.
  15. ^ <총선 D-1> 승패기준..영남승부 관심 (koreansk). Yonhap News (10. april 2012). Besøkt 23. desember 2012.
  16. ^ Kim Nam-kwon (4. oktober 2011). 박근혜, 野시절 `40대 0 신화'.이번엔? (koreansk). Yonhap News. Besøkt 23. desember 2012.
  17. ^ a b Kim Min-ja (29. mars 2012). '선거의 여왕' 박근혜, 총선에서 뒷심 발휘할까? (koreansk). NewsIs. Besøkt 23. desember 2012.
  18. ^ S Korea party boss quits for poll (engelsk). BBC News (1. juni 2006). Besøkt 23. desember 2012.
  19. ^ Gim Yi-sak; Chung Min-seung (21. mai 2006). 박근혜대표 유세장서 피습 중상 (koreansk). Hankook Ilbo. Besøkt 23. desember 2012.
  20. ^ a b 2007년, 줄푸세·시장주의 → 2012년, 맞춤형 복지·경제민주화 (koreansk). MK Business News (15. april 2012). Besøkt 23. desember 2012.
  21. ^ a b Guray, Geoffrey Lou (19. desember 2012). South Korea Elects First Female President – Who Is She? (engelsk). PBS NewsHour. Besøkt 23. desember 2012.
  22. ^ 박근혜 6.7 가장 보수·유시민 3.8 가장 진보… 안철수·문재인은 4.1 (koreansk). Hankook Ilbo (8. juni 2012). Besøkt 23. desember 2012.
  23. ^ Politician Wants To ‘Save’ Korea (engelsk). The Harvard Crimson (13. februar 2007). Besøkt 23. desember 2012.
  24. ^ Park Geun-hye (2011): «A New Kind of Korea. Building Trust Between Seoul and Pyongyang» (engelsk)Foreign Affairs, nr. 5, s. 13–18.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Park Geun-hye – bilder, video eller lyd