Helle (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Helle drukner. Fresko fra Pompeii.

Helle (gresk: Ἕλλη) (tidvis også kalt for Athamantis) var en figur i gresk mytologi som opptrer i fortellingen om Jason og Det gylne skinn.

Helle var sammen med sin tvillingbror Frixos barn av himmelnymfen Nefele og kongen i Boiotia, Athamas. Sistnevnte forlot Nephele til fordel for en ny kvinne, Ino, datter av Kadmos. I harme reiste Nefele hjemmefra og etterlot barna til stemoren Ino som selv fødte Athamas to nye barn. Stebarna Helle og Frixos ble dårlig behandlet av stemoren, som aktet å bli kvitt dem. Hun tenkte ut en plan for å virkeliggjøre det, og fikk byens åkre svidd slik at bøndene ikke kunne høste avlingen. Bøndene som fryktet sult gikk til et orakel i nærheten for å spørre om råd. Ino bestakk mennene som ble sendt til orakelet og de fortalte løgnen at orakelet krevde Friksos som menneskeoffer. «Men da forbarmet deres virkelige mor seg over de to små og sendte dem en gyllen bukk med vinger, som tok dem begge på ryggen og fløy bort med dem.»[1] Da fløy gjennom luften over det landområdet som skiller Asia fra Europa ble Helle svimmel og falt ned fra bukken. Hun falt i vannet og druknet. Etter henne har sundet blitt kalt for Hellesponten, det vil si «Helles hav».

Frixos kom seg derimot helskinnet fram til landet Kolchis ved Svartehavet. Her ble han tatt godt imot av kong Aietes som lot ham ble gift med sin datter. Friksos ofret bukken til Zevs, det gylne skinnet hengte han opp i en hellig lund hvor det ble voktet av den drage.

I en uavhengig myte er Helle blitt gjort til mor av kjempene Almops og Paion (eller Epeios) og hvor faren var Poseidon.[2][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grimberg, Carl (1966): Menneskenes liv og historie, bind 3 «Hellas», 3. utg. Cappelen Oslo. Side 35.
  2. ^ Bell, Robert E. (1991): Women of Classical Mythology. ABC-CLIO. ISBN 0-8743-6581-3. s. 230.
  3. ^ Smith, William (1867): «Paeon» i: William Smith: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology. 3. Boston: Little, Brown and Company. s. 83.

Se også[rediger | rediger kilde]