Det gyldne esel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tittelsiden til en utgave av Apuleius' verker fra 1902, med forfatterens portrett, eselet og Pamphilas forvandling til ugle

Det gylne esel eller Metamorfosene er en roman av den romerske forfatteren Apuleius, skrevet sent på 100-tallet. Det er den eneste roman på latin som er bevart i sin helhet. Verkets opprinnelige tittel var Metamorphoses, men etter at St. Augustin omtalt det som Det gylne esel (Asinus aureus) har denne tittelen blitt sittende, også for å skille fra Ovids Metamorfosene.

Hovedpersonen Lucius, som har samme navn og hjemby (M'Daourouch i nåværende Algerie) som forfatteren, er drevet av nysgjerrighet og et intenst ønske om å se og utøve magi. Han forsøker å forvandle seg til en fugl, men mislykkes, og ender som esel. Dette blir innledningen på en lang reise, både faktisk og metaforisk, avbrutt av en rekke innskutte bihistorier i romanen. Lucius finner omsider berging ved gudinnen Isis' inngripen, og slutter seg til en kult som dyrker både Isis og Osiris. Sluttavsnittet med den guddommelige redningen avviker noe i stil fra verkets øvrige deler, som er preget av grov, folkelig komikk. Romanen foregriper den pikareske romanens mønster av reise og absurde opplevelser.

Den lengste bifortellingen er den om Eros og Psyche, som strekker seg fra bok fire til seks, av verkets i alt elleve «bøker» eller kapitler.

Verket på norsk[rediger | rediger kilde]