Dekkfrøede planter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dekkfrøede planter,
Blomsterplanter
Magnolia, Magnoliaceae
Magnolia, Magnoliaceae
Vitenskapelig(e)
navn
:
Magnoliophytina, Magnoliophyta
Frohne & U. Jensen, 1996,
[Angiospermae]
Norsk(e) navn: dekkfrøede planter,
blomsterplanter
Hører til: karplanter,
landplanter
Antall arter: 260 000
Habitat: terrestrisk, akvatisk
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:

De dekkfrøede plantene eller blomsterplantene er en relativt ny evolusjonslinje i planteriket. De oppsto antagelig tidlig i krittiden, for ca. 140 millioner år siden. Dagens plantefamilier utviklet seg stort sett i løpet av krittiden, før dinosaurene døde ut. Den mest opplagte evolusjonære nyvinningen innen blomsterplantene er nettopp blomsten, hvis oppgave er reproduksjon og som trolig har gitt opphav til gruppas enorme diversitet via koevolusjon med pollinatorer (særlig insekter).

Inndeling[rediger | rediger kilde]

I oversikten[trenger referanse] under gjengis slektskapsforholdene mellom de større delgruppene av de dekkfrøede planter i hierarkisk skrivemåte. (I tilfeller der det er usikkerhet rundt detaljene, står flere enn to grupper med samme innrykk under en felles overordnet gruppe.)

En alfabetisk liste over familier med norsk navn fins i artikkelen plantefamilier, en liste over alle plantefamilier i artikkelen liste over plantefamiliene, og en liste over alle planteordener fins i artikkelen liste over planteordener.

Blomsterplanters livssyklus

Dekkfrøede planters taksonomi[rediger | rediger kilde]

For en mer fullstendig taksonomi, se: Karplanter

Systematikken til de dekkfrøede plantene har variert gjennom tidene, og utvikles stadig på grunnlag av ny innsikt, ikke minst gjennom DNA-analyse. The Angiosperm Phylogeny Group opererer i APG II-systemet (2003) med 83 ordener og 461 familier av karplanter. Dette avløser det eldre Cronquist-systemet.

Systematikken er ikke eksakt vitenskap – derfor varierer også måten å klassifisere planter på ordens- og klassenivå. APG-II er et slags hybridsystem mellom klassisk systematikk og fylogenetikk og opererer i stigende hierarki med de klassiske kategoriene: art, slekt, familie (biologi), orden, og klasse. I tillegg brukes noen ekstra kategorier («gruppe», «klade» og «underklasse») for å få systemet til i noen grad å gjengi en kladistisk tilnærming. Disse brukes også nedenfor.

For de 5 klassene og 155 familiene som er vanlige i Norden, gjengis fylogenien med hovednavn i versaler nedenfor – med basis i det nyeste nordiske standardverket, Den nya nordiska floran 2003 (på norsk: Gyldendals store nordiske flora 2007).[1] Hovednavn som er satt i kursiv angir ordener eller familier som utelukkende vokser utenfor Norden og som i 2007 ikke inngår i de 155 familiene i det nordiske standardverket.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007). ISBN 978-82-05-32563-0