Kloroplast
1. ytre membran
2. rom mellom de to membranene
3. indre membran (1+2+3: ytre membransystem)
4. stroma (væskefylt rom)
5. thylakoid lumen (innsiden av thylakoiden)
6. thylakoid membrane
7. granum (stabel av thylakoider)
8. thylakoid
9. stivelseskorn
10. ribosom
11. kloroplastens DNA
12. plastoglobulus (fettdråpe)
Kloroplaster er celleorganeller som finnes i planter og eukaryote alger. Kloroplastene absorberer sollys, og bruker denne energien til å produsere glukose og oksygengass av vann og karbondioksid. Denne prosessen kalles fotosyntese. Kloroplasten er dermed en energiomdanner. Navnet kloroplast er satt sammen av de greske ordene chloros som betyr grønn, og plast som betyr form – tilsvarende organellens form og farge. Når kloroplasten er grønn, betyr det at den absorberer alle fargene i lysspekteret unntatt grønn.
Struktur[rediger | rediger kilde]
Kloroplastene har et dobbelt membransystem rundt et væskefylt rom, stroma. I stroma ligger det stabler av blæreformete sekker som kalles grana, eller granum i entall. En sekk (thylakoid) består av væske som er pakket inn i en membran. Denne membranen kalles thylakoidemembranen eller fotosyntesemembranen (se figur). Pigmentene i thylakoidemembranen absorberer lys og omdanner det til kjemisk bundet energi i molekylene ATP og NADPH. Det viktigste pigmentet er klorofyll. Det finnes flere ulike klorofyllmolekyler, og hvilken type som finnes i thylakoidemembranen er avhengig av organismegruppe. Grønne planter har karotenoider i tillegg til klorofyll i thylakoidemembranen, noe som gjør at plantene kan absorbere flere av bølgelengdene (fargene) i lysspekteret.
Biokjemi[rediger | rediger kilde]
Kloroplasten bruker energien i ATP og NADPH til å lage glukose.
Fotosyntesen er den biokjemiske prosessen der lysenergi blir gjort om til kjemisk bundet energi.
Karbondioksid og vann blir ved hjelp av lysenergi gjort om til glukose og oksygen:
vann + karbondioksid + lysenergi → glukose + oksygen
6H2O + 6CO2 + lysenergi → C6H12O6 + 6O2