Colin Archer

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Colin Archer ca. 61 år

Kirkestredet 11: «Lilleodden» - Colin Archers hjem som voksen

Foto: Morten Bakkeli

Colin Archer (født 22. juli 1832 på Tollerodden i Larvik, død 8. februar 1921 samme sted) var båtkonstruktør og båtbygger.

Archer er særlig kjent for konstruksjonen og byggingen av polarskipet «Fram» på oppdrag fra Fridtjof Nansen, og for sitt arbeide med redningsskøytene. I alt bygget han 14 redningsskøyter, og tilsammen i alt mer enn 200 båter, hvorav 70 var lystfartøyer og 60 var losbåter. Den første redningsskøyta, RS1, som bærer Archers navn, ble sjøsatt i 1893, og tjente i 40 år. Den tilhører nå Norsk Sjøfartsmuseum og er fremdeles i bruk.

Biografi

Colin Archer ble født i Larvik av skotske foreldre, og vokste opp på Tollerodden, et av Larviks eldste hus fra før år 1670, med en unik beliggenhet ved Larviksfjorden. Eiendommen har noen av Vestfolds mest verdifulle antikvariske bygninger, med blant annet 300 år gammel barokkdekor.

18 år gammel reiste Colin Archer til Australia, hvor han drev farmen Gracemere og la seg opp penger, før han vendte hjem til Norge i 1861. Han giftet seg i 1869 med Karen Sophie Wiborg fra Kragerø, og sammen bygde de den flotte eiendommen Lilleodden. Paret fikk to døtre og tre sønner – Julia (Lullul), Mary, William (Illam), Justus og yngstemann Colin som døde bare 10 år gammel. Av Colins barn var det bare William og Justus som fikk egne barn. Blant Colin Archers etterkommere er i senere tid Thomas Colin Archer. Colin Archers etterkommere bor fremdeles i huset Lilleodden, som ligger ved siden av Larvik kirke. Familien Archer har også sitt eget gravsted på eiendommen sin.

Colin Archer blev utnevnt til kommandør av St. Olavs orden i 1892.

I anledning Redningsselskapets 50 års jubileum i 1941 ble Colin Archer avbildet på to frimerker.

• NK 255: 10 øre grønn, opplag: 500 000
• NK 256: 15 øre olivenbrun, opplag 400 000

Båtbyggingen

I sitt arbeidsværelse mot hagen i sitt hjem, Lilleodden (Kirkestredet 11), konstruerte han nesten samtlige av sine fartøyer. Colin Archer bygget sin første båt i 1867. Denne var klinkbygget og inspirert av amerikanske båter. Som losbåter bygde han norske båtyper som Hvalerskøyta, de også klinkbyggede. Første losbåt ble bygget i 1870 og deretter ca en båt i året, noen flere etter at kravellbyggingen ble introdusert. Som lystbåter bygde han både utenlandsk inspirerte konstruksjoner med hekk og klipperbaug og skøyter som lystbåter men da i smalere utgaver.

Flere av hans båter er fortsatt i bruk, noe som må sees som et uttrykk for deres kvalitet. Etter hans død har andre bygget båter etter Colin Archers tegninger, mange ganger flere enn CA bygde selv.

Skipsbyggingen

«Fram», bygget av Colin Archer

Colin Archer tegnet og bygde også store seilskip. 23 stk ble tegnet hvorav 19 ble bygget, 5 av disse hos ham selv og resten i Kristiania, Arendal, Grimstad og Sandefjord. Hans første skipskonstruksjon ble bygget i Kristiania i 1873 og var på 132 fot. Allerede i 1875 begynte han skipsverft i Rekkevik i Larvik. Det første skipet, «Aries», var en skonnert på 86 fot. Deretter ble bygget disse: 1880 Skonnertbrigg «Leon» 108 fot, 1880 barken «Colin Archer» på 145 fot, 1891/92 «Fram» 140 fot. Og i 1900 lystyacht «Ingeborg» på 94 fot. Noen skøyter ble også bygget i Rekkevik, bl.a. RS 1.

Losskøytene

Colin Archer tegnet båtene sine selv. Han tegnet også sine klinkbygde båter siden han ikke hadde overtatt noen tradisjon av båtformer. Hos andre båtbyggere av skøyter på den tiden var det ikke vanlig å tegne båtene. Med klinkbygging er det ikke nødvendig da bordgangene klinkes til hverandre og båtene bygges med midlertidige maler eller etter byggerens øye og spantene settes inn etterpå. Båtbyggeren utvikler da sin modell etter erfaring.

For kravellbygging er det nødvendig med tegning siden spantene bygges først og bordgangene festes direkte på spantene. Større seilskip ble bygget slik på denne tiden men Colin Archer var tidlig ute med å introdusere kravellbygging på skøytene. Kravellbygging er dyrere å bygge enn klink da tegningen koster samt at byggemetoden er mer arbeidskrevende og mer materialkrevende. Men båter av litt størrelse/vekt blir mer solide. De fleste båtbyggerne fortsatte derfor med klinkbygging av bruksbåtene inntil losene og fiskerne så at de kravellbygde båtene hadde store fortrinn. Colin Archers losbåter hevdet seg godt i regattaer som losene ofte arrangerte om sommeren. Losene kappet om å nå ut først til skipene som skulle ha los så det var viktig for dem å ha raske båter.

Colin Archer lanserte den første kravellbygde Losskøyte i 1883, «Garibaldi» til Wilhelm Josephsen i Nevlunghavn. Han bygde 3 av dem dette året. Med kravellbygging av losbåtene introduserte han også jernkjøl i tillegg til innvendig ballast og gikk også over fra spririgg til den mer letthåndterlige gaffelriggen. Han forbedret konstruksjonen kontinuerlig i hele sin virketid. Alt i alt bygde han 50 losbåter, de siste med både seil og motor. Archers losbåter ble også eksportert til Sverige og Finland.

Redningsskøytene

Redningsskøyten RS «Colin Archer» fra 1893

Redningsskøyta er nok det som har gjort Colin Archer mest berømt, særlig i utlandet. Men redningsskøyta hadde en trang fødsel.

Ildsjelene i den selvbestaltede komiteen for et redningsvesen, så først på kontinentets redningsvesen som i hovedsak bestod av linekanoner og robåter som ble sjøsatt på de langgrunne strendene typisk for mye av Europas kyst. Colin Archer engasjerte seg da for forbedring av disse robåtene som hadde tatt mange liv i Europa. De ble lett fylt med vann eller ble slått rundt. Han leverte komiteen forbedrede tegningsforslag på disse, selvrettende og synkefrie. På noe av norskekysten kunne denne være det riktige med robåter, Jomfruland, Lista og Jæren spesielt. Han forsynte dem i tillegg med seil så de kunne dra ut fra nærmeste havn istedenfor sjøsetting i brenningene der hvor havn var i rimelig nærhet.

Men for det meste av norskekystens øyrike og dype kyst hadde han mest tro på losbåtlignende redningsbåter. I 1886 tegnet han det han kalte «Fremtidslodsbaad». Med høyere fribord, smalere og med større jernkjøl var den en mer sjødyktig skøyte enn de losbåter han og andre båtbyggere vanligvis bygde på den tiden. Men den var nok for radikal/annerledes for losene som ennå ikke helt hadde vent seg til jernkjøl og kravellbygging. Den var dessuten dyrere å bygge særlig sammenlignet med de fleste andre båtbyggerne som fremdeles leverte klinkbygde losbåter langt billigere enn hans dyrere i kravellbygging. Så det ble med et eksemplar og det ble levert som lystbåt. Men her lå nok spiren til redningsskøyta, 6 år før «RS 1». Komiteen for redningsvesenet bestemte seg imidlertid for å satse på dampskip som redningsfartøy. CA mente nok det var både uhensiktmessig og for dyrt med dampskip og ville da trekke seg fra komiteen. Unnskyldningen hans var at han ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om dampskip, men virkeligheten var nok at han ikke hadde tro på egnetheten for dampskip som redningsfartøy og at kostnadene pr båt ville bli altfor store. Med Norges lange kyst trengtes mange båter.

Men så skjedde dette: Noen losbåter reddet flere fiskebåter under en storm i Langesundsbukta i februar 1892. En av dem var CA’s første kravellbygde losbåt «Garibaldi» bygget til los Wilhelm Josephsen i Nevlunghavn. Med seg som mannskap hadde han Nicolai Anthonissen som året etter ble første skipper på RS «Colin Archer» (RS 1). Det ble etter dette av lokale ildsjeler igangsatt bygging av såkalt forbedrede losbåter som redningsskøyter, dvs med vanntett garnering (dvs dobbelt skrog, synkefritt). Langesund krets var først ute og igangsatte i 1892 bygging av en slik skøyte («Langesund») hos Thor Jensen i Porsgrunn, muligens etter CA losbåttegning (Thor Jensen hadde tidligere jobbet som formann på Archerss verft). Tegning er ikke kjent, men Bergen Krets bestilte samtidig en skøyte (RS «Feie») hos Colin Archer etter en losbåttegning. Colin ga denne tegningen fra 1887 høyere fribord, større deplasement, større jernkjøl og også vanntett garnering. Bergen Kreds kjøpte også inn losbåten «Tordenskjold» bygget av Thor Jensen i 1889. I 1893 var disse 3 losskøytene i drift som redningsskøyter, «Langesund» allerede på nyåret. Nummerering av skøytene ble først foretatt året etter og man valgte da å gi RS «Colin Archer» nr 1 siden det var denne konstruksjonen som det ble bestemt å bygge flere av.

Redningsselskapet utlyste juli 1892 en konkurranse om å konstruere en seilende redningsskøyte som kanskje kunne være enda bedre enn en vanlig/forbedret losskøyte.

De fleste utkastene som kom inn i innen fristen i september 1892, var nokså ordinære losskøyter, men en skilte seg ut, Stephansens «Liv». Den var radikalt annerledes, smal, men tung, veldig underskåren forut og med veldig høyt fribord og med to master mot losbåtenes ene mast. Komiteen på fire, som Colin Archer var leder av, ønsket å prøve denne nyskapningen. Resten av komiteen ønsket imidlertid at Colin Archer også skulle lage et utkast basert på hans siste losbåter. De påla ham å tegne to master (han ville ha en), men ellers er «RS 1» tydelig basert på hans siste losbåter. Men «RS 1» ble, kanskje inspirert av «Liv», større enn losbåtene og litt smalere. Men han hadde nok sin egen «Fremtidslodsbaad» i mente som også var smalere, med høyere fribord og større jernkjøl. «RS 1» kombinerte hans siste losbåt og «Fremtidslodsbaad»en og «Liv» og fikk litt innsvingte sider, vesentlig større jernkjøl, hadde betydelig større deplasement og betydelig høyere fribord enn den vanlige losbåten. Det siste ikke minst viktig da det skulle vise seg nødvendig med mer ballast enn først tenkt.

«RS 1» er således en tydelig videreutvikling, et lite syvmilssprang, fra den forbedrede losskøyta «Feie» som allerede var under bygging før konkurransen, til «RS 1» basert på «Straaholmen», «Fremtidslodsbaad» og «Liv».

Colin Archer måtte også modifisere «Liv»s tegning for å gi den en mer normal avslutning mot kjølen for å lette byggingen og gi den en mer vanlig form over vann da utkastet var ekstremt innsvinget i skutesiden. «Liv»s egenskaper ble imidlertid ikke mye berørt av dette, så Stephansens nytenkning var intakt. Colin Archer tegnet også inn en meget større jernkjøl enn på utkastet og dette forbedret nok båten noe. «Liv» viste seg å være en meget god seiler i all slags vær, rask og sjøsterk, men RS «Colin Archer», hadde bedre slepe-egenskaper pga sin større bredde. Bredden ga båten bedre stabilitet og den kunne derved føre mer seil under slep og ha mer slepekraft og slepe flere eller større båter.

Redningsskøytenes hovedoppgave var å slepe inn fiskebåter når været ble overhending for dem. De forbedrede losbåtene som ble bygget først var også gode båter, mindre og rimeligere, men kunne ikke måle seg med «RS 1» i hardt vær og med slepekraft selv om de hadde en mast og større seilføring. To master viste seg å være veldig viktig for en redningsskøyte. Seilarealet var mer enn tilstrekkelig da arbeidet jo forgikk i kuling og storm, samt at mesanen ga bedre manøvreringsmuligheter under slep.

Etter «RS 1»s redningsbragd i Havningberg i Finnmark var det ikke tvil om hvilken båttype det skulle satses på.

Det ble bygget 37 seilende redningsskøyter til Norge og 3 til Russland. Omtrent halvparten ble bygget på andre båtbyggerier; Lyngør, Risør, Tvedestrand, Porsgrunn og Bergen. Colin Archer tegnet 3 forskjellige RS-tegninger for Norge og en større versjon til Russland. Svolværtypen «RS 12» ble introdusert i 1897. Den hadde litt mer stabilitet, men ellers var det mest kosmetiske forandringer i forhold til «RS 1». I 1908 kom Solli/Vardø-typen RS 21/22. Lengden var den samme som før, men bredden ble økt og skroget ble mye fyldigere i baugen. Denne var ikke like rask i moderat vind, men merkbart bedre i storm og med mer slepekraft.

Til daglig fulgte RSene fiskebåtene ut på feltet slik at de kunne være til hjelp hvis uværet kom, de hadde jo ikke værmelding den gangen. Lå fiskebåtene inne og det kom en storm, seilte RSene ut for å se etter andre båter i vanskeligheter, det var ikke noen måte båter kunne sende ut nødsignaler. RSene seilte derved i alle stormer, og det er ikke rart dette ble sagnomsuste båter.

Lystbåtene

Ca 1/3 av Colin Archers båter var lystbåter. Som lystbåter var skøytene smalere enn bruksbåtene. «Vinga», «Fantom» (nå «Velsia») «Viking/Mars» og «Wyvern» m.fl. var slankere utgaver av losbåtene, på tegningene noen ganger benevnt som «Lystlodsbaad».

«Venus», «Storegut» og «Grane» var ganske rettstevnede over vann men mer underskåret under vann enn losbåtene. Disse ble spesielt kjent for sine regattaresultater.

Det som ikke er så godt kjent i dag, er at mange av lystbåtene ikke var av skøytetypen, men hekkbåter av kuttertypen. De tidligste hekkbåtene var rettstevnede som «Maggie», «Glimt» «Hervor» & «Mignon» m.fl. Senere fikk de runde skøytebauger men var mer utoverhengende, men noen hadde til og med klipperbaug. Og kutterne var veldig smale med store jernkjøler. «Betchen», «Storm», «Hela», «Utowana», «Titanie», «Hejmen» m.fl. Flere ble bygget i Finland.

Riktignok var andre konstruktørers båter ennå mye smalere, så Colin Archers lystbåter ble i samtiden sett på brede. Han tegnet og bygde også såkalte «racere» med lange overheng og ganske kort kjøl. Hans lystbåter hevdet seg godt på regattabanen før århundreskiftet, men etter det valgte han å ikke følge utviklingen med stadig mer lettbygde båter som ikke var like holdbare som tidligere konstruksjoner.

Colin Archer skøyte som betegnelse

En ekte Colin Archer er selvfølgelig en båt tegnet og bygget av Colin Archer eller tegnet av ham og bygget etter hans tegninger uten for mye modifiseringer. På folkemunne kalles i dag ofte enhver skøyte for en Colin Archer selv om de ikke har noe med ham å gjøre. I utlandet har de ikke eget navn for skøyte, så da omtales til og med svenske og danske skøyter som Colin Archere. Båter bygges i stål og plast og ligner ikke på noe CA har tegnet, men omtales likevel som Colin Archere. Det gjøres for å beskrive båttypen, dvs. spiss akter i motsetning til hekk eller akterspeil. Ofte også i forsøk på å oppnå bedre pris ved salg, eller for status. Uansett har dette gjort Colin Archer navnet og den sørnorske skøyta til kanskje verdens mest kjente båttype.

Som nevnt over, begynte Colin Archer med å kopiere Hvalerskøyta og kikket også til andre distrikter hvor skøytebygging hadde foregått før han startet, bl.a. Tenvik (ved Ula), Risør og Sørlandet generelt. Mange båtbyggere kikket selvfølgelig på Archers båter og lagde sine forbedrede utgaver som kunne være like gode, og kanskje bedre enn flere av Colin Archers konstruksjoner. Av kjente båter Colin Archer ufortjent har fått æren for, kan nevnes 2 båter: «HoHo» bygget i 1908 antageligvis av Risørs legendariske båtbygger Nils Eriksen Narviken som losbåten «Rask», muligens konstruert av Jens Brandi, en kjent båtkonstruktør fra Risør. Den andre er losskøyta «Rundø» som ble bygget og konstruert av Christensen & Moen i Risør i 1925. Disse båtene seilte rundt jorda i henholdsvis 1933 og 1958 og det er skrevet bøker om seilasene.

Internasjonalt kjente Colin Archere

En kjent Colin Archer skøyte som ble seilt på jordomseiling i 1928 av Erling Tambs, var «Teddy», ex. losbåten «Garibaldi» fra 1895, Wilhelm Josefsens tredje Colin Archer skøyte og andre «Garibaldi». Det er også bok om denne seilasen, både på Norsk og Engelsk. Erling Tambs seilte også på langtur med RS «Sandefjord» (RS 28) beskrevet i boka Hard Seilas. På denne turen kullseilte «Sandefjord», dvs. hun tok forlengs salto i overhendig storm. Men båten klarte seg med mindre skader og de kom seg over Atlanteren. «Fram» er selvfølgelig godt kjent og kan sees på Sjøfartsmuseet. «Asgard» ble bygget 1900 som lystbåt ble brukt til å frakte våpen til Irland i under 1 verdenskrig. Disse våpnene ble brukt til å frigjøre Irland fra England. «Asgard» er ennå i Irland og har vært museumsbåt på land siden 60 tallet. Ellers er svært mange av Colin Archers båter kjent og beryktet her i landet for sin sjødyktighet, hurtighet og eleganse.

Colin Archer-bukta

Colin Archer-bukta på Nabljudenijøya i Karahavet ble navngitt av baron Eduard Toll. Colin Archer bygde polarskipet hans, «Zarja», som han anvendte på ekspedisjoner i havområdene nord for Russland, hvor han og skipet dessuten forsvant.

Colin Archer-dagene

Colin Archer-dagene arrangementet er en hyllest til Colin Archer for alle med seilskøyter fra alle båtbyggere, men spesielt for de som er i besittelse av originale Colin Archer-båter. Colin Archer-dagene arrangeres hver sommer i Larvik. Første gang var i 2002 og samler gjerne 10-20 båter. Siden 2008 har det vært et samarbeidsprosjekt mellom Svennerprosjektet, Tolleroddens Venner, Stiftelsen Tollerodden samt Frithjofs Venner (Losskøyta Frithjof II).

Båtene samles fredag på Svenner. Bryggene ved fyret reserveres skøytene og det dekkes til langbord på land. Denne havnen gir en fantastisk ramme for denne fine båtsamlingen. Lørdag er det fellesseilas inn til Larvik og på Tollerodden er molohavnen ryddet og reservert skøytene. Denne gamle molohavnen er en flott havn og er rett ved Colin Archers barndomshjem, Colin Archers hus og verftets plassering. Barndomshjemmet er nå restaurert med kafe og drives av en venneforening. Huset er således offentlig tilgjengelig og det er omvisning for interesserte. På kvelden arrangeres hyggelig bespisning for mannskapene.

Colin Archer dagene går gjerne av stabelen i slutten av juli, helgen før Trebåtfestivalen i Risør.

Litteratur

• Sannes, Tor Borch. Båtbyggeren Colin Archer. Norsk maritimt forlag, 1984. 431 s. (Revidert ettbinds-utgave av: "Colin Archer : skipene" (1978) og "Colin Archer : skøytene og lystbåtene" (1979)) ISBN 82-90319-05-3
• McDonald, Lorna. Magic ships : life story of Colin Archer, 1832-1921, and Sailing for pleasure. Central Queensland University Press, 1997. ISBN 1-875998-26-8

Eksterne lenker

• Gjenværende Colin Archer skøyter
• Liste over alle Colin Archers skøyter og lystbåter.
• Seilskøyteklubben Colin Archer(SSCA) Forening for alle seilskøyter, nye og gamle, uansett kontruktør, men bygget i tre.
• Tollerodden, Colin Archers barndomshjem Nå restaurert og offentlig tilgjengelig med kafé.
• RS «Colin Archer»
• RS «Stavanger» hjemmeside (NSSR). Stavanger skal på museum.
• RS «Stavanger»s Historie
• RS «Risør II» Hjemmeside «Risør II» drives av venneforeing og er offentlig tilgjengelig.
• RS "Sandefjord"
• Losskøyta «West Wind» fra 1887
• Lystbåt «Marie» av 1899.
• Merkevaren Colin Archer Artikkel i Redningsskøyta Nr 1 2005
• Losskøyta «Frithjof II» Bygget av Thor Jensen i 1896. Thor Jensen var formann hos Colin Archer i flere år før han startet sitt eget båtbyggeri i Porsgrunn. Drives av Venneforening i Larvik, offentlig tilgjengelig.
• Colin Archer Memorial race Åpen regatta fra Nederland til Larvik. Nederlandsk side.