Losbåt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Losbåt er en båt som tar losen ut til ankommende skip og som tar ham til lands fra avgående skip.

Utenlandsk losbåt ved et dampskip, maleri fra 1908.

Tøffe forhold for båt og mannskap[rediger | rediger kilde]

Losbåt av gammel type med dekk og spriseil og fokk.

Det var viktig at losbåten var en skikkelig skarpseiler. De tidlige losbåtene hadde spriseil. Losbåten burde ha gode sjøegenskaper siden losen måtte ut i all slags vær for å gjøre jobben sin. Losbåten var bemannet av 2 mann, losen og en losgutt. De kunne krysse i Skagerrak i en uke av gangen i jakt på oppdrag. Når losen var vel ombord, måtte så losgutten ta losbåten til havn alene.

Det var fri konkurranse om alle losoppdrag i ca. 200 år – fra 1720 til 1899. Førstemann på dekk fikk jobben – og betalingen. I 1899 ble det for første gang gitt dispensasjon fra forbudet mot «laug» blant losene. Dermed kunne Færderlosene som de første organisere arbeidsinnsatsen bedre og la inntektene gå til en felleskasse. Men først i 1925 var det slutt på konkurranselosing over hele landet.

Jobben var farefull. Losene hadde plikt til å lose ethvert skip som hadde heist losflagg – dag som natt, sommer som vinter. Statistikken viser f. eks. at i årene fra 1833 til 1915 satte 19 av 74 loser livet til bare i distriktet «Ny-Hellesund losoldermannskap». Hver 4. los omkom!

Losbåtene får dekk[rediger | rediger kilde]

De åpne losbåtene, store sjekter, dominerte lenge. Marinekaptein Peder Norden Sølling kalte de gamle båtene ”Liig-kisterne”. Han var opprørt over all elendigheten han så blant etterlatte etter loser som hadde omkommet i tjeneste, men det var likefullt disse losene foretrakk, ikke minst av økonomiske grunner. Dekkede båter var vesentlig dyrere og med likt skrog og rigg seilte de dårligere pga vekten av dekket.

Sølling fikk derfor bygget ”Dæks-Lods Cutter” i 1800. Dette var et skrog av engelsk type med tverr hekk og gaffelrigg. Dette må ha vært et trygt fartøy, men må ha kostet mange ganger det en åpen sjekte kostet. Den var også meget butt i baugen, som vanlig på den tiden, ganske grunn i spanterisset og kan ikke ha vært særlig rask, noe som var viktig med konkurranselosingen som var lovbestemt her. "Dæks-Lods Cutteren" slo derfor ikke an og Sølling fikk bygget noen mer skøyte-lignende båter med dekk som kom i bruk og fikk vist seg fram. Det viktigste Sølling fikk utrettet var sannsynligvis at han fikk gjennomslag for at nye losbåter med dekk skulle få et tilskudd på 20 riksdaler i ti år. Dette førte til at det ble fart i sakene.

Da Sølling døde i 1827 var over 600 dekkede losbåter i tjeneste langs kysten. Hvalerskøytene var de mest populære som losbåter. De var klinkbygd og hadde en lengde på fra 9 til 11 meter. Det ble utviklet en rekke lokale varianter. Bare på strekningen til Arendal var også Onsøybåten, Tenvikbåten og Barmenbåten i bruk blant loser.

Andre kjente båttyper som ble bruk av loser utover på 1800-tallet var Listerskøyte, Risørskøyte og Arendalsskøyte.

Colin Archers losbåter[rediger | rediger kilde]

RS 2 «Langesund», losbåt og redningsskøyte med gaffelrigg.

Colin Archer bygde sin første spissgattede losskøyte i 1871. Denne var ca 35 fot og klinkbygget av Hvalertypen med spririgg. Han moderniserte skroget ved å flytte midtspantet godt aktenfor midten og båtene ble skarpe og raskere enn tidligere. Senere utviklet han sin Bølgeformteori og hans båter ble kalt Hvaler-Archer skøyter.

Neste revolusjon kom da Archer lanserte den første losbåt med jernkjøl i 1883. Det var også innvendig ballast og båten var dypere og tyngre enn tidligere. Den var i tillegg den første kravellbygde losbåten. Den første var ca 35 fot, hadde navnet «Garibaldi» og var bygget for Wilhelm Josephsen i Nevlunghavn. Dette var tyngre båter enn de tidligere og spririggen ble derfor avløst av gaffelrigg som er mer letthåndterlig når riggen og seilarealet blir større. Han forbedret konstruksjonen kontinuerlig og alt i alt bygde han 50 losbåter, de siste med både seil og motor. Archers losbåter ble også eksportert til Sverige, Finland og Russland.

Istedenfor dyr ballastkjøl bygde andre båtbyggere båtene dypere i spanterisset for mere ballast for å konkurrere med Archers båter. Mange foretrakk disse rimeligere båtene som også var behageligere i sjøen. Men Archers båter var suverent raskest, tryggest og manøvrerbare og det ledet i 1892 etter en fralandsstorm utenfor Langesundsbukta til at hans losbåter ble malen for redningsskøyta.

Båtbygger Thor Martin Jenssen var formann hos Archer men startet for seg selv i 1885 i Porsgrunn og bygde losbåter etter Archers tegninger med jernkjøl, men han bygde flere av dem større enn Archers losbåter. Thor Jenssen fikk derfor bygge den første losredningsskøyta RS «Langesund» i 1892 på 42 fot. Fra 1896 med 42 fot store «Frithjof II» benyttet han en annen konstruktør, Fredrik Johannessen, som tegnet dype skøyter uten jernkjøl slik flere andre båtbyggere langs kysten nå gjorde. Båtene var nå også betydelig større enn tidligere så sjødyktighet og fart uten jernkjøl ble tilfredsstillende under normale forhold.

Seilskipskonstruktør Jens Brandi fra Risør skaffet Archer et oppdrag med en losbåt til Finland i 1875 og ble således kjent med Archers losbåter. Brandi tegnet deretter en Archer-Hvaler losbåt i 1876. Tegningen ble vist på en utstilling Philadelphia i USA hvor han fikk gullmedalje og gjorde den norske losbåten verdenskjent. Oppdrag på seilskipstegninger minket utover 80-tallet pga dampskipenes utvikling. Brandi hadde derfor mindre å gjøre og fikk tegneoppdrag fra Archer fra 1884 til 1892, i hovedsak rentegninger/tracinger av Archers konstruksjonstegninger. Fra 1892 tegnet Brandi egne losbåter hvor noen var av Archer-Hvaler typen og noen etter egen stil. Brandi tegnet både med og uten jernkjøl, men mindre kjøler enn Archer brukte og heller dypere spanteriss. Og som Archer, mye smalere båter enn de fleste andre båtbyggere. Brandis losskøyter var meget velformede og ble bygget i Risør av den legendariske båtbyggeren Nils Eriksen Narviken. Narviken konstruerte også egne båter.

Med de nye dype skøytene med jernkjøl eller mye ballast og bygget i kravell, var det bare unntaksvis at losbåtene forliste.

Motor i skøytene[rediger | rediger kilde]

I 1900 eller 1901 ble det bygget en 41 fots skøyte med motor til Hvasserlos Severin Evensen. Skøyta het "Svalen" og var muligens den første norske losskøyte med motor. Dette ga losen en stor konkurransefordel og flere i samme distrikt satte motor i skøytene. Det gikk likevel over 20 år før det var motor i alle losskøytene. De første motorene var små 12-25 hk og båtene var de samme med full seilføring. Etter som motorene ble større ble seilføringen redusert og båtene fikk styrhus utover 1940-tallet. På slutten av 1940-tallet ble skøytene bygget mye større 50-60 fot og fikk krysserhekk, tilnærmet samme skrogform som Redningsskøytene bygget for motor og flere med samme konstruktør, Bjarne Aas.

Senere utvikling[rediger | rediger kilde]

Norsk losbåt i Ålesund
Svensk losbåt
Losbåt langs en skipsside, losen iferd med å gå ombord på fartøyet som skal loses

Først i 1958 overtok Staten som eier av alle norske losbåter.

Fra 1970-tallet ble det vanlig å bygge hurtiggående losbåter og størrelsen ble da under 50 fot.

I 1999 var det 29 losbåter i Norge. Det er mange grunner til reduksjonen i antallet. Én er at Kystverket kjøper losbåttjenester av Redningsselskapet, blant annet i Stavern, Arendal, Farsund, Trondheim, Bodø og Andenes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sannes, Tor Bork, Colin Archer skøytene og lystbåtene, Norsk Maritimt Forlag, Oslo, 1979 ISBN 82-90319-01-0 (Ebok fra bokhylla.no)
  • Arne. R. Hole: Båter og Kystfolk, Aschehoug, 2007.
  • Hartvig W. Dannevig og Jo van der Eynden:Skagerak. Fiskerens historie Gyldendal Norsk Forlag 1986
  • Jarle Georg Bjørklund og Arne Emili Christensen:Peder Norden Sølling – Den dekkede losbåtens far Utgitt av Kystverkmusea i samarbeid med Kystverket 2012
  • Norske Skipskonstruktører på 1700- og 1800-tallet. Gøthe Gøthesen 1990. ISBN 82-90089-22-8
  • Colin Archer Losbåter, Redningskøyter, Jens Brandi m.m. av Jeppe Jul Nielsen. Seilmagasinet 2013 nr.2, 3 og 4.
  • Trebåter i Redningsselskapets tjeneste: Magasin for Risør Trebåtfestival 2014
  • "Los ved Færder" og "Los på Hvasser", begge av Einar Chr. Erlingsen ISBN 978-82-998394-0-2 & ISBN 978-82-998394-1-9

Losskøyter på Wikipedia[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Andre Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Colin Archers arkiv i Larvik Museum
  • Colin Archers tegninger
  • Jens Brandis tegninger