Eduard Toll
Baron Eduard Gustav von Toll (russisk Эдуард Васильевич Толль (Eduard Vasilijevitsj Toll)) (født 2. marsjul./ 14. mars 1858greg. i Reval (i dag Tallinn i Estland), død 1902 et ukjent sted i Nordishavet) var en russisk geolog og polforsker. Han ble ofte bare kalt Baron von Toll eller Eduard V. Toll og hørte til en adelsfamilie av tysk baltisk bakgrunn. Han var gift med baronesse Emmy von Toll.
Toll ble utdannet ved Universitetet i Dorpat (Tartu) som zoolog i 1882. Allerede mens han var student reiste han til Middelhavet for å studere dyre-, planteliv og geologi i Algerie og Balearene.
Innhold |
Ekspedisjonene [rediger]
- I 1885-1886 tok Toll del i en ekspedisjon til Nysibirøyene, organisert av St. Petersburg vitskapsakademi og ledet av Alexander Bunge. Eduard Toll utforsket Bolsjoj Ljakhovskij, Bunge Land, Faddejevskijøya, Kotelnyjøya, samt vestkysten av Nysibirøyene. I 1886 mente Toll at han hadde sett ukjent land nord for Kotelnyj og antok at dette var det såkalte «Zemlja Sannikova» (Sannikov Land), et landområde som Jakov Sannikov og Matvej Gedenssjtrom hevdet å ha sett under ekspedisjonen deres i 1808-1810. Resultatet av ekspedisjonen ble av akademiet omtalt som «en virkelig geografisk bragd».
- I 1893 ledet Toll en ekspedisjon for Petersburg vitskapsakademi til nordlige deler av Jaktusk og utforsket de nedre delene av elvene Lena og Khatanga. Eduard Toll var den første til å kartlegge platået mellom Anabarelva og Popigaj og en fjellrygg mellom Olenek og Anabarelva (som han kalte opp etter Vasilij Prontsjistsjev). Han gjorde også geologiske undersøkelser rundt elvene Jana, Indigirka og Kolyma. I løpet av et år og to dager tilbake la ekspedisjonen 25 000 km, der 4200 km var opp elvene, og gjorde geodesiske målinger langs veien. For dette harde og vanskelige arbeidet ga Det russiske vitskapsakademiet Eduard V. Toll den store sølvmedaljen av N.M. Prozjevalskij.
- I 1899 tok Toll del i en reise med isbryteren «Jermak» under Stepan Makarovs kommando til kysten av Spitsbergen.
Den russiske polekspedisjonen 1900-1903 [rediger]
I 1900-1902 ledet Eduard Toll en ekspedisjon for Petersburg Vitskapsakademi til Nysibirøyene. Den russiske polekspedisjonen på skipet «Zarja» (Заря) hadde som mål å finne det sagnomsuste Sannikov Land. Under denne reisen, og særlig under overvinteringen nær nordvestdelen av Tajmyrhalvøya og vestlige deler av Kotelnyøya, utførte Eduard Toll omfattende hydrografiske, geografiske og geologiske undersøkelser.
På grunn av de spesielt harde isforholdene måtte ekspedisjonen tilbringe to vintere i regionen rundt de forblåste Nysibirøyene. Til slutt reiste Eduard von Toll til Bennettøya med slede og kajakk sammen med tre ekspedisjonsmedlemmer.
Skipet «Zarja» prøvde å nå Bennettøya for å evakuere Toll og mannskapet hans, men nådde aldri frem på grunn av isforholdene. Toll hadde tydeligvis valgt å gå sørover mot kontinentet, men det fantes ikke spor etter de fire mennene og de ble aldri funnet igjen.
To leteekspedisjoner ble sendt ut våren 1903. En av dem, under ingeniør M. I. Brusnev, letet langs Nysibirøyene og den andre, under kommandør Aleksandr Koltsjak reiste med hvalbåt til Bennetøya. De fant ikke noen av dem, men fant dagbøker og redskaper fra Zarjaekspedisjonen, som ga skinte noe lys på hva som hadde hent med Baron Eduard von Toll og følgesvennene hans.
Ettermele [rediger]
Eduard von Toll ble innført på geografiske kart av Fridtjof Nansen. Han ga navn til bukten nordvest på Tajmyrhalvøya etter Eduard von Toll. I tillegg finnes elven Tollijevaja, et nes på Tsirkuløya i Mininaskjera, fjell på Novaja Zemlja, det nordligste neset på Stolbovojøya, sundet og et platå ved Kotelnyjøya og den sentrale isbreen på Bennettøya.
Innen visse felt, som paleontologi, zoologi og botanikk, finnes flere arter av dyr og planter som er kalt opp etter Baron Eduard von Toll, som for eksempel foraminiferen Dendrophyra tolli (Awerinzew, 1911).
