Eustathios fra Thessalonike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Eustathios fra Thessalonike (gresk: Εὐστάθιος Θεσσαλονίκης; født ca. 1115 – død 1195/6) var en gresk og bysantinsk erkebiskop og teolog. Han er kjent for sin samtidige redegjørelse av normannernes herjinger av Thessalonike i 1185, for sine taler, og for sine kommentarer på Homer (som har opptatt mange bemerkninger av langt tidligere lærde).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Eustathios var en elev av Nikholas Katafloron og Eustathios ble utpekt til kontoret som tilsynshavende av ansøkninger (ἐπὶ τῶν δεήσεων, epi ton deeseon), professor i retorikk (μαΐστωρ ῥητόρων), og ble ordinert som diakon i Konstantinopel. Han ble ordinert som biskop av Myra (i hva som i dag er den sørlige tyrkiske provinsen Antalya). En gang rundt 1178 ble han forfremmet til erkebiskop av Thessalonike hvor han ble værende fram til sin død ca 1195/6.

Redegjørelser om hans liv og verk er gitt i gravtalene av Euthymius fra Malatya («den store») og av Michael Choniates (hvis manuskripter har blitt bevart i Bodleian Library ved Universitet i Oxford). Niketas Khoniates (viii.238, x.334) har lovprist ham som den mest lærde mann i sin tidsalder, en vurdering som det er vanskelig å bestride. Han skrev kommentarer på gammelgreske poeter, teologiske avhandlinger, taler, brev og en viktig redegjørelse om herjingen av Thessalonike av normanneren Vilhelm II av Sicilia i 1185.

Av hans verker er hans kommentarer på Homer hva som oftest blir referert til. De viser en omfattende kunnskap i gresk litteratur fra de eldste til de senere tider. Andre verker framviser imponerende karakter og oratoriske kraft som skaffet ham aktelse hos de bysantinske keiserne. Politisk var Eustathios en tilhenger av keiser Manuel I Komnenos. Som en nyskapende tenker priset han tidvis slike sekulære verdier som militær tapperhet. Han rakket ned på slaveri og trodde på konseptet om historisk framgang for den menneskelige sivilisasjon fra et primitivt til en mer avansert tilstand.

Hans verker[rediger | rediger kilde]

Eustathios' viktigste verker er:

  • Om erobringen av Thessalonike, en øyevitneredegjørelse om beleiringen i 1185 og de påfølgende lidelsene til folket i Thessalonike. I de tidlige seksjonene av denne memoaren beskrev han også de politiske hendelsene i Konstantinopel fra keiser Manuel Is død via det korte styret til Alexios II til maktranet til Andronikos I, og med skarpe kommentarer til de involvertes aktiviteter. Den greske teksten ble redigert av Kyriakidis, oversatt til italiensk av V. Rotolo; det er en engelsk oversettelse av J. Melville-Jones, og til tysk av H. Hunger.
  • Et antall taler, en del som har blitt redgert av P. Wirth (Eustathii Thessalonicensis Opera Minora).
  • Kommentarer på Homers Iliaden og Odysseen (Παρεκβολαὶ εἰς τὴν Ὁμήρου Ἰλιάδα καὶ Ὀδύσσειαν). Disse tar opp spørsmål om grammatikk, etymologi, mytologi, historie og geografi. De er mer å betrakte som gjennomgang og utdrag fra tidligere kommentarer enn som originale kommentarer. Mange av dem samsvarer således med homeriske skolia. Ettersom de støtter seg på tallrike verker fra grammatikere i Alexandria og senere kommentarer, mange som har gått tapt, er dette viktig for forskningen på Homer.

Selv om det er sannsynlig at Eustathios siterer en del forfattere via mellomledd og ikke direkte, synes han personlig kjent med verkene til de største antikke litteratene, som Aristarkhos fra Samothrake, Zenodotos, Aristofanes fra Bysants, og andre. Det er en stor hylles til bibliotekene i Konstantinopel og til den klassiske kunnskapen på 1100-tallet. Han var også en ivrig leser av Deipnosofistæ (eller Middagen til de lærde), skrevet i Roma tidlig på 200-tallet e.Kr., et omfattende litterært verk om oldtiden som ble skrevet av den hellenistiske Athenaios fra Egypt. En del av de etymologiske og grammatikalske kommentarene til Eustathios' forgjengere er preget av feil, og Eustathios' egne kommentarer er uklare og hyppig avbrutt av digresjoner.

Den første trykte utgaven ble utgitt i Roma i 4 bind mellom 1542-1550, og en unøyaktig opptrykk ble senere utgitt i Basel i 1559-1560. I 1971 kom det faglig utgave ved Marchinus van der Valk, Eustathii archiepiscopi Thessalonicensis commentarii ad Homeri Iliadem pertinentes, som senere utgaver har forholdt seg til (se litteraturliste). Utdrag fra kommentarene er hyppig sitert i mange utgaver av Homer.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Angold, Michael (1995): Church and society in Byzantium under the Comneni, 1081–1261. Cambridge University Press. ISBN 0-521-26432-4. s. 179–196.
  • Eustathius: Eustathii archiepiscopi Thessalonicensis commentarii ad Homeri Iliadem pertinentes, bind 1-4 (red. Marchinus van der Valk). Leyden: Brill, 1:1971; 2:1976; 3:1979; 4:1987.
  • Kazhdan, Alexander, red. (1991): Oxford Dictionary of Byzantium. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-504652-6. s. 754
  • Magdalino, Paul (2002): The Empire of Manuel I Komnenos, 1143–1180, Cambridge University Press, ISBN 0-521-52653-1
  • Smith, William (red.) (1867): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, oppslagsord "Eustathius (7)", Boston
  • Stone, A.F.: «Aurality in the Panegyrics of Eustathios of Thessaloniki in Theatron» i: Rhetorical Culture in Late Antiquity and the Middle Ages, Walter de Gruyter, Berlin, s. 417–428.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Opera Omnia av Migne Patrologia Graeca med analytiske indekser