Nylon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nylon forstørret 40 ganger

Nylon er en gruppe syntetiske tekstilfibre av polyamider, det vil si fibrer framstilt av olje. Nylon er et billig, lett, glatt og sterkt materiale som tåler fuktighet. Det brukes i klær, tau, vesker, børster, gitarstreng, fiskesnører og andre gjenstander.

Det finnes også hydrokarboner i nylon.

Historie[rediger | rediger kilde]

Nylon ble første gang framstilt 28. februar 1935. I 1939 begynte det amerikanske firmaet DuPont industriell produksjon, og lanserte damestrømper laget av de nye fibrene under varenavnet nylon. Nylon ble under andre verdenskrig også brukt som erstatning for silke i fallskjermer.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet nylon var varemerke på lik linje med det tyske perlon, men har i mange land med tiden blitt et generisk begrep for alle kunstfibre. Du Pont bruker også betegnelsen om sitt eget polymermateriale til støping av plastgjenstander. På engelsk er nylons synonymt med damestrømper. Én teori om opphavet til navnet nylon er at det står for New York – LONdon.

Fremstilling[rediger | rediger kilde]

Fremstillingen av nylonfibre bygger på at en tohodet amin og en tohodet karboksylsyre treffer på hverandre i grenseskiktet mellom to væskefaser. Amino- og karboksylsyregruppene binder til hverandra direkte, hvilket leder til polymerkjedene. Man fremstiller nylon ved at man presser flytende eller oppløst plast gjennom dyser, og deretter avkjøler det. Typisk reaksjonsformel:

...-R-CO-OH + H_2N-R'-NH_2+ HO-CO-R-... \rightarrow
\rightarrow 2H_2O + ...-R-CO-NH-R'-NH-CO-R-...

Se også[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.