Budstikke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også Budstikke (andre betydninger)

En budstikke er en kort stav av tre eller jern som i tidligere tider ble brukt for å sende offentlige meldinger eller kalle sammen folk på bygdene. De eldste budstikkene kunne være forsynt med merker og en kløft til å sette fast skriftlige beskjeder, eller de kunne være formet som en hul sylinder med plass til beskjeden inni. Budstikker ble brukt i Skandinavia fra vikingtida fram til 1900 tallet. I enkelte bygder ble de benyttet i forbindelse med Istandbringelsen av statsborgermantallet i år 1900, kongevalget i 1905, og det siste kjente dokument som er bragt rundt med budstikke er innkalling til skattemøte i Hof i Solør i 1917. På mange budstikker er det svimerker med kongemonogram. gårdene som budstikka skulle innom, var vedtatt i herredstyret, og det var også bestemt på hvilken gård de skulle overnatte. Hver gård måtte kvittere for ankoms og avreise Ordet budstikke forekommer også i noen norske avisnavn.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Budstikker har vært brukt i et organisert budbringersystem siden vikingtida. Allerede den norske kongen Håkon den gode innskjerpet på 950-tallet bestemmelsene om å styrke landforsvaret ved å bygge varder og skjære budstikker. Disse stikkene ble på norrønt kalt herør eller hærrør, det vil si «hærpil». Utformingen varierte. Mange av trestykkene var merket med inskripsjoner, de eldste med runetegn. En pilformet budstikke kunne kalle til krig, en sverd- eller økseformet til ting og en korsformet til kirken. De kunne også brukes for eksempel for å advare mot skogbrannfare. Seinere ble hylseformede rør vanligere. Det kunne være strenge straffer for ikke å videreformidle budstikkene og enkelte var derfor svidd i den ene enden og utstyrt med tau som en påminnelse om at en kunne bli hengt og gården brent dersom en brøyt kjeden.

Systemet med budstikker kunne være effektivt, og soldater kunne mobilseres raskt. Det ble blant annet brukt for å samle mannskapene i Elverumske Skieløber Compagnie, som ble opprettet i 1747 som en av tre kompanier i Sønnenfjellske skiløperbataljon. Budstikker var i bruk inn på 1700- og 1800-tallet da de etter hvert ble avløst av andre meldingsformer, som omgangsbrev og tinglysning og offentlige bekjentgjørelser fra prekestoler og kirkebakker.

Bruken av budstikker omfattet særlig landdistriktene i Norge, men også andre deler av Norden, først og fremst Sverige. Skottland hadde sin egen form for budstikker i de såkalte fiery crosses, trekors som ble sendt rundt med meldinger. En parallell til den skotske budstikken var den korsformede tingakrossurFærøyene, som bar melding om tingsamlingTinganes.

Budstikke kalles budkavel, eller tidligere budkafle og budkafvel, på svensk, et ord som på dansk fikk formen budgaffel.

Andre betydninger[rediger | rediger kilde]

Ordet budstikke kan brukes i overført betydning i uttrykk som «budstikka går», det vil si «meldingen sendes rundt». Stafett i orienteringsløp ble lenge kalt budstikkeløp.

Avisnavn[rediger | rediger kilde]

Ordet budstikke i meningen «nyhetsformidler» har også gitt navn til flere norske aviser og tidsskrifter. Det viktigste var ukebladet Budstikken som ble utgitt 18081814 under redaksjon først av E. de Falsen, seinere av L. S. Platou. En ny utgivelsesrekke kom 18171829, en tredje 18301834 og en fjerde 18591861. Avisa tjente som organ for Selskabet for Norges Vel og inneholdt blant annet viktige bidrag til kunnskapen om Kristiania universitets stiftelse og eldste historie og var ellers rik på underrettelser om norske fohold.

I dag har Budstikka (tidligere Asker og Bærums Budstikke), Romsdals Budstikke og Søgne og Songdalen Budstikke beholdt ordet i navnet..

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]