Borgerlønn

Nøytralitet: Denne sidens fremstilling er bestridt. Nøytral fremstilling impliserer ofte at det er nødvendig å få større avstand til innholdet. Det har ikke blitt gjort noen endringer på mer enn to uker. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.

Borgerlønn er en betegnelse på en økonomisk ytelse til alle innbyggere i et samfunn, et minimumsbeløp som utbetales uavhengig av sosial status. Hittil finnes det ikke noe eksempel på land som har innført borgerlønn, men i delstaten Alaska har de hatt en form for borgerlønn siden 1977. I landsbyen Otjivero i Namibia har de startet et prøveprosjekt som gir borgerlønn til landsbyens 1005 innbyggere. Miljøpartiet De Grønne og partiet Rødt har innføring av borgerlønn i sine partiprogram. Begge partiene kaller borgerlønnen; samfunnslønn.

Argumenter for innføring av borgerlønn (Norge)

Motivasjonen for å innføre borgerlønn kan for eksempel være et ønske om at ingen fortjener å sulte eller fryse. Det norske velferdssamfunnet har et stort antall ordninger som gir økonomisk støtte til mange grupper vanskeligstilte personer, men disse skiller seg fra borgerlønn i at utbetalingene er betinget, behovsprøvet eller fører med seg forpliktelser.

Tanken om en garantert minsteinntekt eller borgerlønn for alle er ikke ny. Tanken bak er ganske enkelt at alle samfunnsborgere uten hensyn til hvordan de velger å leve sitt liv, skal være garantert et økonomisk eksistensminimum.

Kommunenes sosialkontor skal fange opp dem som faller utenfor andre ordninger. En vanlig påstand er at ikke alle i målgruppen blir fanget opp, f.eks. ved at den enkelte saksbehandler av ulike årsaker nekter klienten penger som vedkommende har krav på. Det blir og hevdet at en del vegrer seg mot å henvende seg på sosialkontoret.

Et annet problem er at store deler av de godene som er i velferdsnorge er knyttet opp mot arbeid, det vil si at svært mange faller utenfor.

Ved eventuell innføring av borgerlønn kan et stort antall ytelser eller ordninger reduseres eller fjernes. Administrasjonen av disse kan da reduseres eller fjernes, med betydelig innsparing av kostnader. Av disse ordningene kan nevnes: sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger, arbeidsledighetstrygd, uføretrygd, barnetrygd, grunnstønad, studielån, studiestipend, kunstnerlønn, landbrukstilskudd, ventelønn, etableringstilskudd, sosialhjelp, bostøtte, husbanklån, minstefradrag for skatt, rabattordninger for vanskeligstilte, subsidieordninger for matvarer osv.

Argumenter mot innføring av borgerlønn (Norge)

Frykt for uakseptable høye skattesatser med disse utgiftene, kan gi motstand mot en slik reform. Borgerlønn vil innebære et brudd på selvforsørgelsesplikten ved at en innfører en ny rettighet uten tilhørende plikter. Dersom mange velger å ikke jobbe, kan det medføre redusert verdiskapning i samfunnet .

Historiske og filosofiske trender om minsteinntekt

Lasse Ekstrand, svensk sosiolog, argumenterer for at tanken kan spores helt tilbake til Aristoteles som i sin nikodomeiske etikk sa «ingen (med-) borgere skal lide mangel på livsnødvendigheter» (Ekstrand i Christensen 2000).

BIEN (Basic Income European Network), den europeiske sammenslutningen av borgerlønnsforskere, viser til Jean Luis Vivres (1492–1540) som den første bak et detaljert program som ligner på det som i dag kalles borgerlønn (BIEN – Historical Notes).

Både Erik Christensen, lektor på institutt for økonomi, politikk og forvaltning ved Aalborg Universitetet, og Per Janson, forsker og lærer ved statsvitenskaplig institutt ved Lunds universitet, viser til Thomas Paine (1739–1809). I 1776 argumenterte han i et forslag for at de eiendomsbesittende hadde en moralsk forpliktelse til å sikre de ikke-besittende lik rett til naturens ressurser, ut i fra et argument at disse ressursene var Guds gaver.

I 1796 utdypet han dette i publikasjonen Agrarian Justice gjennom å hevde at jorden i sin ubearbeidede tilstand tilhører alle, og at den private eiendomsretten forhindret oppfyllelsen av denne rettigheten. Som en erstatning for dette skulle alle tildeles en grunnkapital. Begrunnelsen for denne ytelsen var at ingen skulle ha et dårligere utgangspunkt enn i menneskets naturtilstand med felleseie (Christensen 2000 og Janson 2003).

Tanken om en utjevnende grunnkapital av denne typen ble senere, i 1853, fremført av François Huet. Han argumenterte for en slik ytelse, som Paine, med den begrunnelse at naturressursene tilhørte alle samfunnsborgere. I tillegg mente han at det samme prinsippet gjaldt for varer som var produsert av samfunnsborgere som ikke lenger var i live. Ytelsen skulle finansieres gjennom skatt på arv og gaver, og det skulle være opp til den enkelte borger å benytte disse ressursene på den måten denne selv ønsket (Janson 2003). Paines og Huets varianter skiller seg fra borgerlønnstanken på et viktig prinsipp: De mente at beløpet skulle utbetales samlet én gang.

Ifølge den sentrale europeiske borgelønnsteoretikeren Philippe Van Parijs ble den første kjente ideen om en borgerlønn / universell basisinntekt formulert av Joseph Charlier i Solution of the Social Problem (1848). Han argumenterte for at en territorial dividende skulle utbetales til alle borgere som en følge av deres likemessige eiendomsrett til det nasjonale territoriet. I 1849 presenterte John Stuart Mill i en ny utgave av Principles of Political Economy et utkast til en redistribusjonsordning hvor alle samfunnsmedlemmer, arbeidende eller ikke, skulle være berettiget til en garantert minimumsinntekt som skulle sikre eksistensminimum. Resten av samfunnets produksjonsavkastning skulle fordeles mellom arbeid, kapital og talent etter en forhåndsbestemt nøkkel. Både Mill og Charlier var her inspirert av den franske utopiske sosialisten Charles Fourier (Van Parijs 2001).

Tanken om en borgerlønnsordning har siden blitt reist innen akademiske miljø, og har i løpet av 1900-tallet vært gjenstand for vekslende interesse under varierende benevnelser som statsbonus, borgerlønn, borgerinntekt, garantiinntekt, etc. Interessen for borgerlønnstanken har imidlertid tiltatt sterkt fra 80-tallet og utover (Christensen 2000, Janson 2003, Van Parijs 2001). I 1984 ble det i England etablert en forskningsgruppe, Basic Income Research Group, senere Citizen’s Income Researh Group, som i 1986 var en av initiativtakerne til dannelsen av det europeiske nettverket av borgerlønnsforskere, Basic Income European Network (BIEN).

Litteratur

• Christensen E. (2000): Borgerløn. Forlaget Hovedland, Højberg.
• Janson, P. (2003) Den Huvudlöse Idén -medborgarlön välfärdspolitik och en blockerad debatt. Arkiv, Lund.
• Van Parijs, P. (2001): What’s Wrong With a Free Lunch. Beacon Press, Boston.
• Van Parijs, P. (2005): Basic Income: A Simple and Powerful Idea for the Twenty-First Century, in Ackerman, B. and Wright, E.O. (eds.) Redesigning Distribution. London, Verso.

Eksterne lenker

• Borgerlønn - BIEN Norge
• http://www.basisindkomst.dk/
• http://www.leksikon.org/art.php?n=5067
• http://alaubjerg.homepage.dk/PolArtikler/borgerloen2.htm
• Basic Income Earth Network (BIEN)
• Basic income for all-Philippe van Parijs, Boston Review
• Guaranteed Basic Income Studies:How it could be organised, Different Sugesstions