Inntekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Inntekt er i vid forstand en persons samlede forbruk og formuestilvekst over en spesifisert periode, slik begrepet ble definert av tyskeren Georg von Schanz i 1896, og i snever forstand kun de fordeler som er oppstått eller ervervet på bestemte måter.[1]

Det snevre inntektsbegrepet viser i all hovedsak til tilbakevendende inntekter, slik som kapitalavkastning, virksomhetsoverskudd og arbeidsinntekter. Det vide inntektsbegrepet inkluderer også kapitalgevinst, arv, gave og andre engangservervelser.

Norsk skattelovgivning[rediger | rediger kilde]

Etter skatteloven er skattepliktige inntekter enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet samt pensjon, føderåd og livrente.[2]

Arbeidsinntekt er godgjørelsen en arbeidstaker får for utført arbeid, også kalt lønn.

Kapitalinntekt er avkastning i form av renter og utbytte som investorer tjener på kapitalplasseringene sine. Etter skatteloven er også kapitalgevinst ved realisasjon av formuesobjekt utenfor virksomhet skattepliktig med visse unntak.

Næringsinntekt, virksomhetsinntekt eller omsetning er det et foretak tjener ved å selge produkter eller tjenester. Begrepet salg blir ofte brukt istedenfor omsetning. Det engelske begrepet er «revenues».

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frederik Zimmer (2009). Lærebok i skatterett, 6. utg., s. 116-117. Universitetsforlaget (norsk). ISBN 978-82-15-01589-7.
  2. ^ http://www.lovdata.no/all/hl-19990326-014.html#map017 Skatteloven § 5-1 Hovedregel om inntekt.
økonomistubbDenne økonomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.