August Brinkmann

Brinkmann studerte ett år ved Stazione Zoologica i Napoli.

Martin Cecilius August Brinkmann (født 1. november 1878 i København, død 21. desember 1940 i Bergen) var en prisbelønt dansk-norsk zoolog.

Han studerte anatomi og histologi (vevslære) ved Københavns universitet, før han undersøkte haier ved Stazione Zoologica i Napoli 1900-01. Fra 1906 var han prorektor ved Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København, og mottok doktorgrad samme sted i 1911, men for en avhandling om hudkjertlene på drøvtyggere. Samme året fikk han arbeide ved Den Sundtske lærestol i Zoologi ved Bergens Museum som hadde blitt etablert i 1907. Han jobbet mest med skjelettsamlingen fra diverse utgravninger. Sammen med de fire andre avdelingslederne ved Bergen Museum, ble Brinkmann i 1914 forfremmet til professor, som han var til sin død i 1940. De fire andre var Bjørn Helland-Hansen (biologisk), Jens Holmboe (botanisk), Carl Fredrik Kolderup (geologi) og Haakon Shetelig (historisk-antikvarisk). Han forsket endel med alle disse, kanskje spesielt med Shetelig i studiet av funnene i 1914 på Ruskeneset ved Straume bru i Fana (publisert 1921). Brinkmann la ned mye praktisk arbeide i det som senere ble zoologisk avdeling ved Universitetet i Bergen. Hans erfaringer fra Napolioppholdet brukte han fra 1917 da han forestod byggingen av den nye biologiske stasjonen på Laksnesset på Herdla, et par mil nord om Bergen (innviet 1921).

Hans sønn August Brinkmann jr. (1912–91) ble også professor i zoologi samme sted, utnevnt 1954.

Verv og utmerkelser

• Gullmedalje 1904 fra Københavns Universitet for en studie av danske flimmerormer (turbellarier)
• Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1940

Utgivelser

• August Brinkmann (1917): «Die pelagischen Nemertinen» – Bergens Museums skrifter.
• August Brinkmann og Haakon Shetelig (1920): «Ruskenesset, en stenalders jagtplass» – Norske Oldfunn.